Avansert søk

1276 treff

Bokmålsordboka 1253 oppslagsord

resignering 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

resigneˊring

Opphav

av resignere (1

Betydning og bruk

det å gi opp, finne seg i skjebnen;
Eksempel
  • få følelsen av resignering

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

resonans

substantiv hankjønn

Uttale

resonanˊs; resonanˊgs

Opphav

fra latin, av resonare ‘gi gjenlyd’

Betydning og bruk

  1. forsterking av lyd ved at omgivelsene rundt lydkilden klinger med
  2. i overført betydning: forståelse, medhold;
    tilslutning
    Eksempel
    • forslaget fant ingen resonans

restituere

verb

Opphav

fra latin ‘stille, gi tilbake’

Betydning og bruk

  1. føre tilbake til, gi (en tilnærmet) opphavlig form;
    Eksempel
    • restituere en gammel tekst
  2. helbrede, gjøre frisk
    • brukt som adjektiv:
      • være restituert etter sykdommen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • kroppen trenger tid på å restituere seg

restaurere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

sette i stand igjen;
gi kunst- eller byggverk deres opprinnelige form og utseende
Eksempel
  • restaurere en kirke;
  • maleriet ble restaurert av en konservator

respondere

verb

Betydning og bruk

gi respons;
svare

resolvere

verb

Opphav

fra latin ‘gi løsning på’

Betydning og bruk

resignasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør resignere (1

Betydning og bruk

det å gi opp;

reprimande

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; av latin reprimere ‘undertrykke’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gi en reprimande

representere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, opprinnelig ‘vise seg på ny’

Betydning og bruk

  1. opptre i stedet for;
    være utsending for
    Eksempel
    • representere Norge i utlandet
  2. være tillitsvalgt, oppnevnt eller utsendt representant (1)
    Eksempel
    • han representerer Norge i konkurransen;
    • både kvinner og menn er representert i styret
  3. opptre på vegne av firma, institusjon eller stat
    Eksempel
    • hun representerer kongehuset
  4. gi eller være eksempel på
    Eksempel
    • boka representerer noe nytt

Nynorskordboka 23 oppslagsord

bere frukt

Tyding og bruk

òg i overført tyding: gi resultat;
Sjå: bere

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vørdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (2)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gi resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg åt
    fare åt, te seg
    • bere seg merkeleg åt
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

skrive opp

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. ta opp skriftleg;
    skrive ned
  2. gi att tidlegare verdi;
  3. vere viss på
    Døme
    • det kan du skrive opp!

leik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse reglar) utan særskilt føremål;
    Døme
    • barna lærer leikane av eldre barn
  2. (musikk til) dans, slått
  3. idrettstevling
    Døme
    • dei olympiske leikane
  4. paringsspel hos somme fiskar og fuglar, særleg hannfugl av hønsefugl

Faste uttrykk

  • den som er med på leiken, får smake/tole steiken
    den som er med på noko, må også finne seg i konsekvensane
  • på leik
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte medan leiken er god
    gi seg før det går gale
  • som ein leik
    svært lett;
    utan problem
    • arbeidet gjekk som ein leik

slutte medan leiken er god

Tyding og bruk

gi seg før det går gale;
Sjå: leik

fråseie

fråseia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • fråseie seg
    seie frå seg;
    gi avkall på
    • fråseie seg retten til;
    • fråseie seg trona

bogey

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊgi

Opphav

frå engelsk , av bogey ‘spøkjelse’

Tyding og bruk

i golf: eitt slag over par (2;
jamfør birdie og eagle

la gå

Tyding og bruk

  1. ikkje hindre;
    gi lov til
    Døme
    • dei let han gå
  2. det får så vere
    Døme
    • men lat gå, det kunne vere moro å prøve

fråseie seg

Tyding og bruk

seie frå seg;
gi avkall på;
Sjå: fråseie
Døme
  • fråseie seg retten til;
  • fråseie seg trona