Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

hogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Tyding og bruk

  1. det å hogge éin gong
    Døme
    • eitt hogg var nok til å kløyve kubben;
    • eit hogg med sverdet;
    • ormen låg klar for hogg
  2. stad der det er hogge;
    hakk eller sår etter hogg (1)
    Døme
    • hogget slutta å blø;
    • ein kan sjå gårer i hogget på furua
  3. Døme
    • få hogg;
    • gje hogg
  4. område der det er hogge skog

Faste uttrykk

  • like bort i/borti hogget
    like i nærleiken
    • rett bort i hogget der går du til venstre;
    • dei bur like borti hogget her
  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • utan plan;
      tilfeldig
      • det gjekk på hogg og belegg
  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
  • vere på hogget
    vere konsentrert og energisk;
    vere på offensiven

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêrustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren

plage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
  • gikt og andre plager;
  • ho var ei plage for andre

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykkje forarging

lagleg

adjektiv

Opphav

norrønt lagligr; av lag

Tyding og bruk

  1. høveleg, passeleg, tenleg
    Døme
    • finne ein lagleg stad å stoppe på;
    • håpe på godt og lagleg vêr
    • brukt som adverb
      • ein lagleg stor kjepp
  2. omgjengeleg, grei
    Døme
    • ein god og lagleg granne

Faste uttrykk

  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

gordisk

adjektiv

Opphav

etter namnet på oldtidsbyen Gordion i Frygia

Faste uttrykk

  • gordisk knute
    etter segna om Aleksander den store, som hogg over ein innvikla knute: innvikla oppgåve som kan løysast på ein uventa og resolutt måte