Avansert søk

64 treff

Nynorskordboka 64 oppslagsord

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

  1. ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
    vere ein stad i ei slik stilling
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • katten har stått utanfor heile natta;
    • stå og grunde på noko;
    • hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
    • stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
    • barnet prøvde å stå på hovudet
  2. kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
    Døme
    • eg elskar å stå på ski;
    • han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
  3. reise seg;
    stige oppover frå ei lågare stilling
    Døme
    • barna er stått opp or senga;
    • sola står opp i aust;
    • han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
  4. vere på ein viss stad
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • la pengane stå i bank;
    • buskene stod i sikksakk;
    • bøkene har stått heilt utan system i hylla;
    • begge visarane på klokka stod på tolv
  5. vere retta oppover eller ut i vêret;
    peike, stikke
    Døme
    • flammane stod rett til vêrs;
    • håret står til alle kantar
  6. i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
    Døme
    • han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
    • vi står ved inngangen til ei ny tid;
    • stå ovanfor eit komplisert dilemma
  7. vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
    Døme
    • han står og spikrar opp ei ny postkasse;
    • han stod om bord på skipet i fire år;
    • han har stått læretida si ut;
    • eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
  8. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • huset står tomt;
    • garasjen stod ferdig i mai;
    • hagen står i blom;
    • hotellet stod i lys loge;
    • det stod 1–1 ved pause;
    • spørsmålet står ope
  9. vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
    Døme
    • partane står heller likt;
    • eg står på same side som deg i denne saka;
    • påstand har stått mot påstand;
    • resultatet står i samband med førebuingane;
    • opplysningane står i strid med kvarandre
  10. vere i eigenskap av eller i rolle som
    Døme
    • stå brud;
    • stå modell;
    • han stod vakt heile natta;
    • ho står konfirmant til våren
  11. ikkje flytte eller røre seg;
    stoppe
    Døme
    • stå still!
    • stå heilt i ro;
    • hjula på bilen stod;
    • bussane stod fast;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • togene står;
    • munnen stod ikkje på ho
  12. vere på same staden eller i same tilstanden;
    bli verande
    Døme
    • huset har stått i mange hundre år;
    • slå ned ein påle så han står støtt;
    • la deigen stå natta over;
    • la bilen stå, så går vi i staden
  13. i overført tyding: vere uendra
    Døme
    • tilbudet står framleis;
    • avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
    • brukt som adjektiv:
      • ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
      • ho har ståande invitasjon hos oss
  14. i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
    Døme
    • ha noko å stå imot med;
    • ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
    • mjølka står seg ikkje til i morgon
  15. få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
    motsett stryke (8)
    Døme
    • eg håpar eg står på eksamen
  16. gå føre seg;
    finne stad
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030
  17. vere skrive
    Døme
    • adressa står utanpå;
    • namnet står langt nede på lista;
    • det stod noko om det i avisa;
    • kva står det i brevet?
  18. vere i tankane
    Døme
    • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
    • minnet om denne hendinga står klart for meg
  19. setje kurs mot;
    Døme
    • båten stod ut fjorden
  20. drive eller strøyme i ei viss retning;
    Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • støvskya stod;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • der ute står havet rett på;
    • det stod ein god varme frå omnen
  21. i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
    Døme
    • subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

  • la det stå til
    la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå bak
    1. ha æra eller ansvaret for;
      vere skuldig i
      • stå bak ein idé;
      • stå bak store utslepp;
      • to personar stod bak innbrotet
    2. stille seg bak;
      støtte eller vere for
      • eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    1. gjelde utan endring
      • avtala står fast
    2. ikkje kome seg vidare
      • køen stod fast i tunnellen;
      • han stod fast i oppgåve to
  • stå for
    1. ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    2. vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
    • diktatoren står for fall;
    • rekorden stod for fall;
    • dei gamle tradisjonane står for fall
  • stå for tur
    vere neste i ei rekkjefølgje
    • ei ny bok står for tur;
    • neste innkjøp står snart for tur
  • stå fram som
    1. presentere seg på ein viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
    2. gje inntrykk av å vere;
      framstå (2)
      • dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
  • stå fritt til
    vere fri til;
    ha fri moglegheit
    • dei tilsette står fritt til å organisere seg
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå i fare for
    risikere
    • ferien stod i fare for å bli avlyst;
    • mange står i fare for å miste jobben
  • stå i gjeld til
    1. skulde nokon pengar
      • fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
    2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
      • romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
      • han stod i gjeld til familien sin
  • stå i med
    ha eit seksuelt forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    1. halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    2. handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person aleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå i stampe
    ikkje gå framover eller utvikle seg;
    stoppe opp;
    gå i stå
    • køen står i stampe;
    • forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
    • forslaget står og fell med pengane;
    • alt står og fell med leiaren
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på sitt
    halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    2. høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå til å
    vere mogleg å
    • livet stod ikkje til å redde;
    • valet kan framleis stå til å endre
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag

avkrefte

avkrefta

verb

Opphav

frå bokmål; jamfør kraft (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjukdomen avkrefta henne
    • brukt som adjektiv
      • ein bleik og avkrefta mann
  2. Døme
    • avkrefte ein påstand;
    • legen avkrefta mistanken om alvorleg sjukdom

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • dei driv pålane godt ned i havbotnen;
    • bonden dreiv spaden ned i jorda
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    1. vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    2. gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    3. halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med (3)
    • få drive på med det ein liker best
  • drive seg
    1. presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga

postulat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin postulare ‘krevje’

Tyding og bruk

  1. uprova påstand
    Døme
    • teorien er eit reint postulat
  2. i filosofi: læresetning eller føresetnad som ikkje kan provast

einig

adjektiv

Opphav

frå tysk opphavleg ‘einaste’, jamfør norrønt einigr ‘nokon, ingen’; av ein (2

Tyding og bruk

med same meining;
Døme
  • vere einig med nokon i ein påstand;
  • bli einige om framgangsmåten

Faste uttrykk

  • bli einig med seg sjølv
    bestemme seg;
    bli samd med seg sjølv
  • bli einig om noko
    avtale noko;
    bli samd om noko
  • vere einig i
    slutte seg til;
    vere samd i

vanvitig, vanvitug, vanvettig, vanvettug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er frå vitet;
    Døme
    • bli vanvitig av alt bråket
    • brukt som substantiv:
      • skrike som vanvitige
  2. Døme
    • ein vanvitig påstand
  3. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • vi gler oss vanvitig mykje

underbyggje, underbygge

underbyggja, underbygga

verb

Tyding og bruk

  1. føre prov for;
    Døme
    • underbyggje ein påstand;
    • underbyggje teorien med empiriske funn
    • brukt som adjektiv:
      • eit godt underbygd standpunkt
  2. stø under;
    hjelpe fram
    Døme
    • underbyggje ei stemning
  3. lage underbygnad under
    Døme
    • underbyggje eit hus

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

modus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘mål, måte’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske eller eit påbod
    Døme
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektronisk apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Døme
    • eg må vere i rett modus før kampen tek til

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: setja, setta

Opphav

norrønt setja; opphavleg kausativ til sitja

Tyding og bruk

  1. plassere noko eller nokon på ein stad
    Døme
    • setje barnet på fanget;
    • ho set maten på bordet;
    • dei sette skoa i gangen;
    • ho har sett kua på båsen;
    • han er sett i fengsel;
    • setje namnet sitt under noko
  2. få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje sinna i kok;
    • dei set fyr på bålet
  3. lage, danne
    Døme
    • setje flekk på duken;
    • ho set musikk til eit dikt;
    • han sette ein deig
  4. plante
    Døme
    • setje poteter
  5. tilføre, gje
    Døme
    • setje vaksine
  6. satse, våge
    Døme
    • setje 1000 kr på ein hest
  7. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  8. få i gang, ta til med, byrje
    Døme
    • setje folk i arbeid;
    • setje nokon på sporet;
    • han set i gang;
    • ho sette på sprang
  9. krysse, frakte (med båt)
    Døme
    • setje over elva;
    • setje nokon i land;
    • setje nokon over sundet
  10. føre, leie
    Døme
    • setje nokon inn i noko
  11. hisse, pusse
    Døme
    • setje hunden på nokon
  12. verdsetje, vurdere
    Døme
    • setje nokon høgt
  13. avtale, fastsetje
    Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  14. gje i oppdrag
    Døme
    • setje nokon til ein jobb;
    • setje bort eit arbeid
  15. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet er sett

Faste uttrykk

  • bli sett ut
    bli sjokkert og handlingslamma
    • ho blir heilt sett ut av spørsmålet
  • set at
    tenk om, enn om
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå;
    etterlate
    • ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
  • setje av
    leggje til side;
    spare
    • setje av pengar
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • setje etter nokon
    fare, renne etter nokon
  • setje fast
    1. feste
      • setje noko fast
    2. arrestere
    3. målbinde
      • han var ikkje god å setje fast i ordskifte
  • setje fram
    1. bere fram
      • setje fram mat
    2. hevde
      • setje fram ein påstand
  • setje i
    ytre seg med kraft
    • setje i eit skrik;
    • setje i å gråte
  • setje i brann
    1. setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    2. kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje i scene
    1. planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
    2. setje i gang
      • ein praksis sett i scene av regjeringa
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • setje inn
    1. plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    2. fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    4. plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    5. la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    6. gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    7. ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    8. bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    9. lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje ned
    1. minske
      • setje ned prisane
    2. utnemne
      • setje ned ein komité
  • setje om
    omsetje (3) (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    1. stille opp
      • setje opp eit gjerde;
      • setje opp ein plakat
    2. skrive
      • setje opp eit dokument;
      • han sette opp eit reknestykke
    3. høgje, auke
      • setje opp prisane
    4. feste opp
      • setje opp håret
    5. vise
      • setje opp eit surt andlet
    6. setje i scene (1)
      • setje opp eit teaterstykke
  • setje over
    1. plassere på omn for å koke noko
      • setje over potetene
    2. endre sambandslinje
      • setje over til studio
  • setje over styr
    bruke ukontrollert mykje;
    sløse, øydsle bort
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • setje på
    1. få til å virke
      • sette på bremsene
    2. velje ut (husdyr) til al
      • setje på større bøling
  • setje på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • setje huset på ende
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje saman
    få til å henge saman
    • setje saman eit program
  • setje seg
    1. plassere kroppen i sitjande stilling
      • setje seg til bords;
      • ho setter seg ned;
      • han sette seg inn i bilen;
      • dei har sett seg rundt bordet
    2. få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
      • setje seg i gjeld;
      • setje seg høge mål
    3. begynne, kome i gang
      • toget sette seg i rørsle
    4. danne seg
      • det sette seg verk i såret
    5. bli fast
      • fyllinga må få tid til å setje seg
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • setje seg på bakbeina
    gå imot, nekte, protestere
    • partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
  • setje skrekk i
    skremme
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje ut
    1. vente med;
      utsetje (1)
      • setje ut saka
    2. spreie
      • setje ut rykte
    3. plassere ut i naturen for å auke bestanden
      • setje ut yngel
    4. plassere fangstreiskap
      • setje ut snarer
    5. overlate oppdrag til andre
      • setje ut prosjektet
  • setje ut av spel
    tvinge ein motstandar til å gje opp
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk