Artikkelside

Nynorskordboka

verkeleg

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
verkelegverkelegverkelegeverkelege
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form
superlativ
bunden form
verkelegareverkelegastverkelegaste

Opphav

etter tysk wirklich; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. som eksisterer;
    som finst i røynda;
    Døme
    • den verkelege verda;
    • ei verkeleg hending;
    • noko som verkeleg har hendt;
    • finne den verkelege samanhengen
  2. som fullt og heilt kan karakteriserast som (det nemnde);
    ekte, sann;
    Døme
    • ein verkeleg venn;
    • eit verkeleg praktmål
  3. brukt som adverb: reint faktisk;
    i røynda
    Døme
    • mente ho verkeleg det?
  4. brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noko overraskande, usannsynleg eller urimeleg
    Døme
    • gjekk du verkeleg med på det?
  5. brukt som forsterkande adverb: sanneleg
    Døme
    • det var verkeleg gildt å sjå deg