Artikkelside

Nynorskordboka

streng 2

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
strengstrengtstrengestrenge
Bøyningstabell for dette adjektivet (gradbøyning)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubunden form
superlativ
bunden form
strengarestrengaststrengaste

Opphav

same opphav som strang eigenleg ‘spent, stiv’; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. som verkar hard (5);
    Døme
    • ein streng vinter;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur
  2. Døme
    • vere ein streng far, styrar;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere streng, men rettferdig;
    • sjå strengt på ein;
    • få ei streng straff;
    • dømme ein strengt;
    • vere under strengt vakthald;
    • her er røyking strengt forbode
    • nøyen
      • halde strengt på tradisjonane;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt teke
    sant å seie