Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

sweeper

substantiv hankjønn

Uttale

utt sviˊper

Opphav

engelsk; same opphav som sveipar

Tyding og bruk

i fotball: attarste forsvarsspelar som har heile banebreidda til virkefelt;

svimerke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svi (2

Tyding og bruk

svidd merke;
Døme
  • setje namn med svimerke på reiskapen sin

sviding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å svi (I og II)

svibrent

substantiv hankjønn

Opphav

av svi (2

Tyding og bruk

sve, svede

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sviða; samanheng med svi (1

Tyding og bruk

stykke i skogen som er rydda og kultivert med bråtebrenning

snerte 2

snerta

verb

Opphav

norrønt snerta ór ‘tømme i ein slurk’; av snerte (1

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle for ein augeblink
  2. slå lett, men svidande;
    smekke til
    Døme
    • snerte hesten med svepa
  3. Døme
    • snerte borti noko

Faste uttrykk

  • snerte innom
    stikke innom som snarast
  • snerte seg
    fare som snarast

flambere

flambera

verb

Opphav

frå fransk ‘svi’; samanheng med flamme (1

Tyding og bruk

  1. helle sprit over matrett og tenne på før serveringa
    Døme
    • flambere bananar i sukker og rom
    • brukt som adjektiv
      • flamberte pannekaker
  2. desinfisere noko i flamme

blø, bløde

bløda

verb

Opphav

norrønt blǿða; samanheng med blod

Tyding og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Døme
    • blø frå hovudet;
    • blø på leppa;
    • blø naseblod;
    • blø seg i hel;
    • ho blødde kraftig
  2. skilje ut blod
    Døme
    • såret blør
    • brukt som adjektiv
      • blødande magesår
  3. skilje ut væske eller farge
    Døme
    • treet blør;
    • garnet blør farge
  4. brukt biletleg i uttrykk for sorg og smerte
    Døme
    • hjartet blør;
    • med blødande hjarte
  5. i overført tyding: unngjelde, svi (1
    Døme
    • det fekk han blø for
  6. i overført tyding: bli tappa for naudsynte ressursar, verdiar eller liknande
    Døme
    • landbruket og bygdene blør
  7. brukt poetisk: lyse raudt;
    Døme
    • kveldshimmelen blødde

betale

betala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

betaˊle

Opphav

av lågtysk betalen, av talen ‘telje, betale’

Tyding og bruk

  1. gje ut (pengar eller anna bytemiddel) i vederlag for noko ein skuldar eller kjøper;
    gjere opp, greie;
    punge ut med;
    Døme
    • betale for seg;
    • betale 1000 kr for dressen;
    • betale varene;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • bli dømd til å betale erstatning;
    • betale for arbeidet;
    • jobben var dårleg betaltjobben var lågt lønt;
    • ta seg godt betaltta høg pris
  2. i overført tyding: bøte, svi (for);
    Døme
    • få betale dyrt for tankeløysa si;
    • miljøet må betale prisen for forureininga

Faste uttrykk

  • betale prisen
    lide (2 for;
    få svi
    • miljøet må betale prisen for forureininga;
    • dei fattigaste må betale prisen
  • betale seg
    løne seg; vere umaken verd
    • det betaler seg i lengda;
    • audmykt betaler seg