Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
lygnhals
,
løgnhals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er fæl til å lyge
;
skrønemakar
Artikkelside
lygnar
,
løgnar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lygn
Tyding og bruk
person som
lyg
;
lygar
Døme
ein dårleg lygnar
Faste uttrykk
gjere nokon til lygnar
skulde nokon for å lyge
;
vise at nokon lyg
Artikkelside
enn
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
enn
‘og, men’
Tyding og bruk
brukt i spørsmål til å føre inn eit nytt moment
;
og, men, kva med
Døme
eg vil, enn du?
kan du ikkje? Enn i morgon?
brukt i utrop: tenk
Døme
enn ein slik tosk!
enn å stå slik og lyge!
enn så godt!
enn at vi er gifte!
Artikkelside
juske
juska
verb
Vis bøying
Opphav
i tyding 1–2 truleg samanheng med
jyde
, i tyding 3 truleg samanheng med
lyge
Tyding og bruk
tale framandvore, knote, danske
tale lågt og utydeleg
;
kviskre
(små)lyge,
skrøne
(
2
II)
Døme
han juskar og lyg
Artikkelside
opp i ansiktet
Tyding og bruk
til ein annan på ein beintfram måte
;
Sjå:
ansikt
Døme
lyge ein rett opp i ansiktet
;
ho ler han opp i ansiktet
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
(2)
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
rang
(
2
II
, 2)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(2)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
suffisanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
suffisant
Tyding og bruk
det å vere suffisant
;
sjølvtryggleik
Døme
lyge med den største suffisanse
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
farleg
, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
hard
,
uroleg
sjøen gjekk stygg
fæl
,
lei
(
3
III)
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å lyge, stele
faretruande
,
illevarslande
drøyme stygt
;
sjå stygt ut for ein
dumdristig
,
uvørden
stygg køyring
ljot
,
motbydeleg
,
ufager
Døme
vere stygg å sjå på
;
ha stygge tenner
keiveleg
ei stygg handskrift
klumpete
ei hakke med stygt skaft
uflidd
dressen var flekkete og stygg
;
vere stygg på håret
ufyseleg
stygt vêr
uhyggeleg
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
lei
(
3
III)
,
uskikkeleg
,
vond
Døme
vere stygg med, mot ein
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar, tankar
;
fare stygt fram
lei
(
3
III)
,
låk
vere stygg å banne, drikke, stele
usømeleg
skrive stygge ord på doveggen
;
fortelje stygge historier
lur
(
5
V)
,
utkropen
ein stygg fant
redd
,
sky
(
2
II)
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
sode
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
syde
Tyding og bruk
brusing, susing
Døme
sode av vinden
skravl
(
2
II)
,
snakk
;
slarv
(
2
II)
Døme
lyge i hop ei sode
Artikkelside
slem
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
slim
eigenleg
‘skeiv’
Tyding og bruk
hard
,
sleim
(1)
,
vond
Døme
få ein slem medfart
uskikkeleg
slemme ungar
;
vere slem mot nokon
sleim
(2)
,
vanskeleg
Døme
ei slem knipe
dårleg
ein slem vane
fæl
,
grov
(
3
III)
vere slem til å lyge
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100