Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

gå i hundane

Tyding og bruk

gå til grunne;
Sjå: hund

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvørden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

heis

substantiv hankjønn

Opphav

av heise

Tyding og bruk

  1. innretning til å frakte varer eller personar opp eller ned med, i vertikal eller skrå lei;
    Døme
    • ta heisen til femte etasje
  2. øvre hjørne på trekanta segl

Faste uttrykk

  • gå i heisen
    gå tapt;
    gå til grunne
  • kome i heisen
    (etter gammal straffemetode til sjøs som gjekk ut på at ein vart heist opp i råa med ein stropp under armane) kome i knipe, kome ille ut;
    bli stilt til ansvar

havbrun

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der himmel og hav møtest i synsranda
    Døme
    • ute i havbruna kjem tåka
  2. lang banke eller grunne på havbotnen langs stranda

grynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -grynni i samansetningar; av grunn (2

Tyding og bruk

fortapast

verb

Tyding og bruk

gå til grunne, gå fortapt
Døme
  • han skal ikkje fortapast

forkomast, forkommast

verb

Opphav

norrønt fyrirkoma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bli øydelagd;
    gå tapt
    Døme
    • reiskapen forkjemst
  2. bli forkomen eller utmødd;
    gå til grunne
    Døme
    • forkomast av svolt

våtmark

substantiv hokjønn

Opphav

av mark (1

Tyding og bruk

nemning på innsjøar, myrar, sumpområde og grunne sjøområde langs kysten

undergang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå til grunne;
    Døme
    • gå undergangen (sin) i møte;
    • dette fører til undergang(en)
  2. passasje under veg, jernbane eller liknande
    Døme
    • fotgjengarundergang;
    • jernbaneundergang

tufte 2

tufta

verb

Tyding og bruk

  1. lage tuft (1, 2) til (eit hus), fundamentere, (byrje å) byggje
    Døme
    • tufte eit hus;
    • huset er tufta på berg;
    • no skal dei til å tufte
  2. Døme
    • partiet er tufta på liberale idear
  3. ha som grunn(lag), grunne seg, byggje
    Døme
    • dette tuftar på ei mistolking