Nynorskordboka
havbrun
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei havbrun | havbruna | havbruner | havbrunene |
Tyding og bruk
- stad der himmel og hav møtest i synsranda
Døme
- ute i havbruna kjem tåka
- lang banke eller grunne på havbotnen langs stranda