Nynorskordboka
grynne 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei grynne | grynna | grynner | grynnene |
Opphav
norrønt -grynni i samansetningar; av grunn (2Tyding og bruk
grunn stad;
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei grynne | grynna | grynner | grynnene |