Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
29
oppslagsord
slå saman
Tyding og bruk
sameine
;
Sjå:
slå
Artikkelside
smelte saman
Tyding og bruk
òg: sameine seg
;
Sjå:
smelte
Artikkelside
alliere
alliera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
alligare
‘binde, halde fast’ av
ad
‘til’ og
ligare
‘sameine’
Tyding og bruk
perfektum partisipp
som
adjektiv
som er i samband
Døme
allierte land
;
dei allierte sigra i begge verdskrigane
Faste uttrykk
alliere seg med
refleksivt
i
uttrykk
gjere samband med, skipe ein allianse
;
òg: skaffe seg hjelp frå nokon
alliere seg med andre firma, kommunar, grupper
;
alliere seg med ein kjentmann
–
få hjelp
Artikkelside
foreine
foreina
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
eine
(
3
III)
Tyding og bruk
sameine
(1)
;
forlike
Døme
foreine partane
Artikkelside
usemjande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan semjast
;
som ikkje lèt seg sameine
Døme
usemjande partar, motsetningar, krav, idear
Artikkelside
sveise
2
II
sveisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
eigenleg
‘få til å sveitte’
Tyding og bruk
få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse
eller
smelte dei saman ved høg temperatur
Døme
sveise saman jernplater
binde saman plast, vinyl
og liknande
ved smelting
sveise golvbelegg
sameine
Døme
okkupasjonen sveiste folk saman
Artikkelside
smelte
3
III
smelta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
melte
Tyding og bruk
gjere rennande, få til å bråne
Døme
smelte metall, smør, snø
;
smelte om (att)
bli meir
eller
mindre rennande
Døme
isen smelta i vårsola
;
snøen smelta bort
bli mjuk, veik
;
mildne
Døme
det vesle barnebarnet fekk han til å smelte
Faste uttrykk
smelte saman
òg: sameine seg
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
skolastikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
skholastikos
‘som (er friteken frå anna arbeid og) driv med vitskap’ av
skholazein
‘vere fri’
Tyding og bruk
filosofisk retning i mellomalderen som prøvde å sameine gresk filosofi og kristen dogmatikk
spissfindig tenkjemåte
;
hårkløyving
Artikkelside
semje
2
II
semja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
semja
Tyding og bruk
få til å samsvare
;
forlike
,
sameine
Døme
ho samde dei i hop att
måte i hop, til
Faste uttrykk
semje seg
venje seg til å leve saman
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100