Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 142 oppslagsord

rette seg etter

Tyding og bruk

tilpasse seg til eller følgje;
Sjå: rette
Døme
  • rette seg etter lova;
  • rette seg etter Språkrådets skrivereglar

rettssubjekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

individ eller juridisk person med rettar og plikter etter lova

rettmessig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    lovleg, legitim
    Døme
    • rettmessig eigar;
    • den rettmessige arvingen til krona
  2. som oppfyller eit naturleg krav til rettvise;
    rettkomen
    Døme
    • rettmessig fordeling av verdiar

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

brigde 2

brigda

verb

Opphav

norrønt brigða; av bregde

Tyding og bruk

  1. endre noko;
    få noko til å bli annleis;
    gjere eller lage om
    Døme
    • lova vart brigda fleire gonger;
    • brigde skrivemåten av slektsnamnet
  2. bli annleis, skifte
    Døme
    • målet brigdar mykje her

Faste uttrykk

  • brigde av
    gjere avvik frå
  • brigde på
    endre
  • brigde seg til
    utvikle seg til
  • brigde seg
    endre seg
    • lova har brigda seg mykje;
    • målet brigdar seg ustanseleg

ramme 1

substantiv hokjønn

Opphav

tysk Rahmen

Tyding og bruk

  1. kant eller list kring noko;
    karm, innfatning
    Døme
    • setje eit fotografi i glas og ramme
  2. omgjevnad, bakgrunn
    Døme
    • ei vakker ramme om festen
  3. avgrensing
    Døme
    • dei rammene lova set;
    • den økonomiske ramma

lovleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt lǫgligr; av lov (1

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med lova;
    tillaten
    Døme
    • eit lovleg vedtak;
    • det er ikkje lovleg å ha med seg hund inn i landet;
    • bruke alle lovlege middel
  2. Døme
    • lovleg forfall

Faste uttrykk

  • i lovleg ærend
    • i embets medfør
    • utan lumske planar
      • vere ute i lovleg ærend

det lova landet

Tyding og bruk

det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand;
Sjå: love

lovheimel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

heimel (1 etter lova
Døme
  • det finst ikkje lovheimel for oppseiingane

lovgyldig

adjektiv

Tyding og bruk

som er i samsvar med lova;
juridisk bindande