Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur

kopulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kopulere

Betydning og bruk

  1. det å binde sammen
  2. sammensmeltning av kjønnsceller

kopulere

verb

Opphav

av latin ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. føye sammen
  2. pare seg;
    ha samleie;
    om kjønnsceller: smelte sammen

coitus interruptus

Betydning og bruk

ligg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i slang: det å ligge med noen;
Eksempel
  • få seg et ligg

ligge med

Betydning og bruk

ha samleie med;
Se: ligge

kjønnsakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

favntak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et kraftig favntak
  2. i overført betydning: grep en ikke kommer seg ut av
    Eksempel
    • i dødens favntak

jukke

verb

Betydning og bruk

gjøre støtvise bevegelser med bakkropp eller hofteparti (under paring eller samleie)
Eksempel
  • hunden jukker på stolbeinet;
  • han jukker med underlivet på scenen

knulle

verb

Opphav

trolig beslektet med norrønt knylla ‘banke’

Betydning og bruk

ha samleie (med)

Nynorskordboka 39 oppslagsord

coitus interruptus

Tyding og bruk

ekstranummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ekstra

Tyding og bruk

  1. ekstra (2) utgåve av avis, blad eller liknande i tillegg til det som var planlagt;
    Døme
    • avisa begynte som eit ekstranummer;
    • dei vil dele ut eit ekstranummer av bladet
  2. ekstra (2) nummer framført utanfor programmet på ein konsert, oppsetjing (3) eller liknande
    Døme
    • artisten let publikum velje ekstranummer;
    • trampeklapp og ekstranummer
  3. nytt samleie etter kort tid;
    jamfør nummer (4)
    Døme
    • eit kjapt ekstranummer før jobb

liggje, ligge

liggja, ligga

verb

Opphav

norrønt liggja

Tyding og bruk

  1. om person eller dyr: vere i meir eller mindre vassrett stilling
    Døme
    • liggje både på magen og på sida;
    • ho låg utstrekt;
    • hunden låg på graset
    • brukt som adjektiv
      • liggjande stilling
  2. vere på ein viss plass, ofte over tid;
    vere i ei viss stilling
    Døme
    • boka ligg på bordet;
    • pengane ligg i skuffa;
    • byen ligg på nordsida;
    • huset ligg fint til;
    • prisen ligg på om lag 100 kr;
    • liggje lågt i terrenget;
    • reinhaldsverket ligg under kommunen;
    • skipet ligg i land
  3. i overført tyding: vere naturleg, forståeleg;
    hengje saman med;
    Døme
    • det ligg nær å tru det;
    • årsaka ligg i dei låge strømprisane
  4. kvile i seng, halde senga
    Døme
    • liggje til sengs;
    • liggje og fryse;
    • liggje sjuk med feber
  5. vere utbreidd over, dekkje
    Døme
    • snøen låg meterhøg;
    • det låg rim på marka
  6. vere i ein viss tilstand
    Døme
    • liggje på latsida;
    • liggje i bløyt;
    • liggje brakk;
    • golvet låg fullt av klede;
    • liggje vêrfast;
    • liggje på lur;
    • liggje i trening;
    • liggje i tingingar

Faste uttrykk

  • liggje an
    vere plassert (i høve til andre);
    stille seg, teikne, ha utsikt (til)
    • liggje dårleg an;
    • det norske laget låg godt an etter første etappe
  • liggje att
    vere att, vere gløymd
  • liggje etter
    ikkje halde følgje
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • liggje for
    passe til evnene og interessene til nokon
    • grammatikk ligg ikkje for dei
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • liggje i
    tyde, implisere
    • kva ligg det i den utsegna?
  • liggje med
    ha samleie med
  • liggje nede
    stå stille, ikkje vere i gang
    • straumnettet ligg nede
  • liggje noko under
    vere skjult eller hemmeleg
    • her ligg det noko under
  • liggje over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: halle på sida
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje på likstrå
    liggje på seng fram til gravferda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • liggje til
    høyre til
    • det ligg til familien å vere snobbete
  • liggje under for
    vere avhengig av
    • han låg under for alkoholen

læger

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt legr ‘gravstad, samleie’, av liggja; same opphav som leir (1

Tyding og bruk

  1. liggjeplass for dyr;
    Døme
    • finne læger etter sauen
  2. kvileplass på fjellet for folk og fe
  3. Døme
    • slå læger;
    • læger for flyktningar

ligg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i slang: det å liggje med nokon;
Døme
  • få seg eit ligg

liggje med

Tyding og bruk

ha samleie med;
Sjå: liggje

kjønnsakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

akt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin actus ‘handling’, av agere ‘handle, setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei kyrkjeleg akt
  2. Døme
    • ta seg eit bad etter akta
  3. hovudbolk i eit skodespel
    Døme
    • eit skodespel i fem akter;
    • bli drepen i siste akta
  4. skriftleg utgreiing;
    (saks)dokument
    Døme
    • underteikne akta
  5. (bilete av) naken modell
    Døme
    • måle akt;
    • liggjande akt

jukke

jukka

verb

Tyding og bruk

gjere støytvise rørsler med bakkropp eller hofteparti (under paring eller samleie)
Døme
  • kvelpen jukkar mot leggen hans;
  • jukke med underlivet

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor