Bokmålsordboka
jukke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jukke | jukker | jukka | har jukka | jukk! |
| jukket | har jukket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jukka + substantiv | jukka + substantiv | den/det jukka + substantiv | jukka + substantiv | jukkende |
| jukket + substantiv | jukket + substantiv | den/det jukkede + substantiv | jukkede + substantiv | |
| den/det jukkete + substantiv | jukkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre støtvise bevegelser med bakkropp eller hofteparti (under paring eller samleie)
Eksempel
- hunden jukker på stolbeinet;
- han jukker med underlivet på scenen