Bokmålsordboka
kopulasjon
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kopulasjon | kopulasjonen | kopulasjoner | kopulasjonene |
Opphav
jamfør kopulereBetydning og bruk
- det å binde sammen
- det å pode (2, 1)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kopulasjon | kopulasjonen | kopulasjoner | kopulasjonene |