Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2437 treff

Bokmålsordboka 973 oppslagsord

bruddflate, brottflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flate som kommer fram når noe er brutt
Artikkelside

brenne 1

verb

Opphav

norrønt brenna

Betydning og bruk

  1. være i brann;
    stå i flammer;
    Eksempel
    • låven brenner;
    • det brenner hos naboen;
    • adventslysene brant i staken;
    • det vil ikke brenne i ovnen
  2. lyse som ild;
    skinne kraftig
    Eksempel
    • sola brant på himmelen
  3. være eller kjennes het
    Eksempel
    • huden brant av feber;
    • blodet brenner i årene;
    • føle jorda brenne under føttene
  4. Eksempel
    • såret brenner;
    • halsen brant av tørst
  5. ha sterke følelser for noe;
    være intenst opptatt av noe;
    kjenne sterk trang eller lyst;
    Eksempel
    • brenne for en sak;
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • hun brant for faget sitt;
    • hun brant etter å komme i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikke få solgt
      • brenne inne med alle varene
    • ikke få uttrykt noe en vil ha fram
      • hun brant inne med ideen
  • brenne inne
    miste livet i husbrann
    • hele familien brant inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lysene brant ned
    • bli tilintetgjort av brann
      • hele kvartalet brant ned
  • brenne opp
    brenne til det ikke er noe igjen
    • bilen eksploderte og brant opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikke er noe igjen
      • bålet har brent ut;
      • bilen brant ut
    • om sykdom: slutte å være aktiv
      • leddgikta hennes har brent ut
Artikkelside

brodde

verb

Opphav

norrønt brodda

Betydning og bruk

  1. sette brodd eller pigg på
  2. gro fram;
    Eksempel
    • kornet brodder
Artikkelside

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Betydning og bruk

  1. spiss tapp, pigg
    Eksempel
    • brodd på en skistav
  2. metallplate med pigger på til å ha under skoene på glatt føre
    Eksempel
    • gå med brodder
  3. stikkeredskap hos visse dyr, særlig insekter
    Eksempel
    • bier og veps har brodd
  4. i overført betydning: noe som virker sårende, smertefullt eller provoserende;
    skarpt og kritisk budskap
    Eksempel
    • ord med brodd;
    • satirisk brodd;
    • oppropet har brodd mot kirken;
    • en teaterforestilling helt uten brodd
  5. torneaktig utvekst i enden av et blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i ledelsen av;
    i spissen for
    • de stod i brodden for aksjonen;
    • han gikk i brodden for å drive fram forbedringer
  • ta brodden av
    dempe virkningen av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken
Artikkelside

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke
Artikkelside

broiler

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broil ‘steke på rist’

Betydning og bruk

  1. kylling som fôres opp for kjøttets skyld og slaktes når den har nådd en viss vekt
  2. i overført betydning: person som er drevet fram for å yte noe særskilt på et felt
    Eksempel
    • politiske broilere
Artikkelside

briste

verb

Opphav

fra dansk briste; norrønt bresta

Betydning og bruk

  1. slites over;
    Eksempel
    • isen brast under dem;
    • tauet brast
  2. sprenges av noe som vokser fram
    Eksempel
    • knoppene brister;
    • hans hjerte var nær ved å briste
  3. slå feil;
    svikte
    Eksempel
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • resonnementet bygger på bristende forutsetninger
  4. brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon eller lignende
    Eksempel
    • han brister i gråt;
    • de brast i latter
  5. bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
    Eksempel
    • det brast for henne
  6. om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
    Eksempel
    • øynene brast
  7. om stemme: plutselig svikte;
    bli uklar og skurrende
    Eksempel
    • stemmen brast
  8. om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
    Eksempel
    • «Drittsekk!» brast det ut av henne

Faste uttrykk

  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
Artikkelside

oppsigelsestid, oppsiingstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode fra tidspunkt for oppsigelse og fram til tidspunkt der en går fra stillingen
Eksempel
  • oppsigelsestiden er tre måneder
Artikkelside

oppsigelsesfrist, oppsiingsfrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidsrom som en oppsigelse må skje innen, eller tid som skal gå fra en oppsigelse og fram til en går fra stillingen
Artikkelside

oppnå

verb

Betydning og bruk

  1. nå opp eller fram til;
    lykkes med
    Eksempel
    • oppnå enighet i en sak;
    • oppnå en høy alder;
    • oppnå et godt resultat
    • brukt som adjektiv:
      • gå av ved oppnådd aldersgrense
  2. skaffe seg;
    få
    Eksempel
    • oppnå erstatning
Artikkelside

Nynorskordboka 1464 oppslagsord

brote 2

brota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. bryte lin og hamp;
  2. flytte eller dra fram med brot (4)
Artikkelside

broiler

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broil ‘steikje (på rist)'

Tyding og bruk

  1. stor slaktekylling som er alen opp for kjøtet
  2. i overført tyding: person som er driven hardt fram for å yte noko framifrå på eit visst felt
    Døme
    • ein politisk broiler;
    • mange turnarar er reine broilerane
Artikkelside

brodde

brodda

verb

Opphav

norrønt brodda

Tyding og bruk

  1. setje brodd eller pigg på
  2. gro fram;
    Døme
    • graset har brodda
Artikkelside

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. slitne sund;
    Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
Artikkelside

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside

bringe 3

bringa

verb

Opphav

av lågtysk bringen

Tyding og bruk

  1. bere med seg;
    ha med seg
    Døme
    • bringe varer;
    • dei bringar med seg gåver
  2. la nokon få tilgjenge til;
    leggje fram
    Døme
    • bringe fram ny kunnskap;
    • bringe bodskapen ut;
    • klagene er bringa inn til styremaktene
  3. få i ei viss stode
    Døme
    • bringe i ulykka;
    • bringe på fote;
    • bringe folk i tryggleik;
    • tiltaka bringa inflasjonen ned
  4. vere årsak til;
    føre med seg;
    Døme
    • bringe lykke
Artikkelside

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne med
    • ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    • ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne ned
    • brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    • bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    • brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    • om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut
Artikkelside

opprop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kontroll av frammøtet i ei skuleklasse, på eit møte eller liknande ved å rope opp frå ei namneliste
    Døme
    • læraren heldt opprop;
    • to var borte under oppropet
  2. det å by fram for sal på auksjon
  3. kunngjering, oppslag eller rundskriv som oppmodar til sams handling
    Døme
    • setje inn eit opprop i avisene
Artikkelside

oppmarsj

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i militæret: overgang frå marsjformasjon til breiare front;
    samandraging og gruppering av stridskrefter før eit slag
    Døme
    • oppmarsj langs grensa
  2. det å marsjere opp eller fram til ein demonstrasjon eller liknande
    Døme
    • oppmarsj på 1. mai
Artikkelside

oppseiingsfrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidspunkt som ei oppseiing må gjerast innan, eller tid som skal gå frå ei oppseiing og fram til ein går frå stillinga
Artikkelside
Side 2 av 147