Bokmålsordboka
broiler
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en broiler | broileren | broilere | broilerne |
Opphav
av engelsk broil ‘steke på rist’Betydning og bruk
- kylling som fôres opp for kjøttets skyld og slaktes når den har nådd en viss vekt
- i overført betydning: person som er drevet fram for å yte noe særskilt på et felt
Eksempel
- politiske broilere