Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

mister

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør magister

Betydning og bruk

i engelskspråklige land: herr;
forkortet Mr.
Artikkelside

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside

tannfelling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å felle tenner
  2. i bestemt form: periode da en mister melketennene
    Eksempel
    • en seksåring som er midt i tannfellingen
Artikkelside

miste hodet

Betydning og bruk

miste fatningen;
bli rådvill;
Se: hode
Eksempel
  • han mister hodet når han blir stresset
Artikkelside

flippe ut

Betydning og bruk

Se: flippe
  1. bli så sint at en mister selvkontrollen
  2. la alle hemninger fare;
    slå seg løs
Artikkelside

blind

adjektiv

Opphav

norrønt blindr

Betydning og bruk

  1. som er helt eller delvis uten synsevne
    Eksempel
    • være født blind;
    • være blind på ett øye
  2. i overført betydning: som mangler forståelse (for);
    Eksempel
    • kjærlighet gjør blind;
    • blind tro;
    • blindt hat;
    • blind vold
    • brukt som adverb:
      • hun kastet seg blindt inn i striden
  3. skjult, usynlig
    Eksempel
    • blinde skjær

Faste uttrykk

  • blind alarm
    falsk alarm
  • blind flekk
    • sted der synsnerven går inn i øyet, og der synsbildet ikke kan oppfattes
    • i overført betydning: noe en ikke ser eller er oppmerksom på
  • blind høne finner også korn
    en person uten forutsetninger kan også slumpe til å finne det riktige
  • ende blindt
    ikke føre videre; ikke føre fram
  • stirre seg blind på
    være så oppslukt av noe at en mister evnen til å se det på en annen måte
Artikkelside

erte på seg en stein

Betydning og bruk

terge så selv den roligste mister tålmodigheten;
Se: stein
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

vri 2

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. snu eller dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin;
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri på hodet;
    • barnet vred armen ut av ledd;
    • hun vrir hendene i fortvilelse;
    • vri opp det våte tøyet
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridde bjørker
  2. føre noe i en ny retning
    Eksempel
    • vri innsatsen fra justis- til helsesektoren
  3. gi en forvridd framstilling av noe
    Eksempel
    • vri det til slik at en annen får skylden;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt
  4. i kortspill: skifte farge (etter visse regler);
    jamfør vriåtter
    Eksempel
    • vri med åtteren

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
      • vri seg i smerte;
      • jeg lå og vred meg uten å få sove;
      • han sitter og vrir seg på stolen
    • prøve hardt å komme unna
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen, snåve
    Eksempel
    • snuble i en stein
    • som adverb i presens partisipp:
      • snublende nær – (etter H. Ibsen) like for hånden
  2. Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg
Artikkelside
Side 1 av 4