Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
154 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
stø
4
IV
,
støe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǿða
Betydning og bruk
støtte
(
2
II)
,
hjelpe
Eksempel
stø
en over golvet
;
stø
seg på rekkverket
;
stø
seg på albuen
Artikkelside
stø
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stód
Betydning og bruk
plass ved stranda til å dra opp båt på
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stód
Betydning og bruk
støtte
(
2
II)
,
lene
(
2
II)
Eksempel
rygg
stø
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
-stǿðr
i
sammensetning
som
hugstǿðr
‘som en støtt tenker på’
Betydning og bruk
som ikke vakler, fast, sikker
Eksempel
gå, stå
støtt
;
ikke være helt
stø
på beina
;
stø
som fjell
stødig
,
traust
Eksempel
en
stø
og pålitelig arbeidskar
sikker
Eksempel
ikke være helt
stø
i engelsk
;
være
stø
på noe
–
sikker, viss på
jevn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Eksempel
en
stø
bris fra sør
;
holde
stø
kurs
;
en
stø
tendens
som adverb
:
alltid
,
bestandig
Eksempel
støtt
var det noe tull
;
støtt
og stadig
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fiskr
Betydning og bruk
virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
Eksempel
få tre store fisker
;
denne fisken har jeg fanget selv
brukt i ikke-tellelig betydning:
vi fikk lite fisk
;
sette ut
fisk
i en dam
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøtt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Eksempel
ørreten er rød i fisken
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
Eksempel
han er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkes
fast i fisken
spenstig, stø
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
frisk som en fisk
helt frisk
kald fisk
hard og hensynsløs person
løs i fisken
slapp, veik
ta for god fisk
godta, tro på
trives som fisken i vannet
være i sitt rette element
;
ha det bra
verken fugl eller fisk
verken det ene eller det andre
Artikkelside
underbygge
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
føre bevis for
;
sannsynliggjøre
Eksempel
underbygge
en påstand
;
teorien underbygges av empiriske funn
brukt som adjektiv:
legge fram en godt underbygd argumentasjon
stø under
;
hjelpe fram
Eksempel
regnet underbygger den lumske stemningen
Artikkelside
fast i fisken
Betydning og bruk
Se:
fast
,
fisk
spenstig, stø
Eksempel
jeg trener for å bli fast i fisken
som ikke gir etter for press
Eksempel
være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
Artikkelside
traust
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
traustr
Betydning og bruk
som en kan sette sin lit til
;
pålitelig
,
stø
(
3
III
, 1)
,
solid
Eksempel
en
traust
kar
;
trauste arbeidslag
som er for tradisjonell og gammeldags
;
ordinær
(2)
,
alminnelig
(2)
,
kjedelig
(1)
Eksempel
en traust og kjedelig bil
;
filmen var trauste greier
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende
;
fast, jevn
;
stendig
,
stø
(
3
III
, 1)
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
vanlig
(1)
;
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos noen
;
han kom med
stadige
gjentakelser
som ikke endrer seg
;
konstant, vedvarende
Eksempel
gå i en
stadig
gledesrus
brukt
som adverb
: med korte mellomrom
;
ofte, jevnt
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
Faste uttrykk
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden
;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside
stabilisere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
Betydning og bruk
gjøre (mer)
stabil
eller stø
Eksempel
stabilisere
en valuta
;
situasjonen har stabilisert seg
Artikkelside
Nynorskordboka
122
oppslagsord
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist, på plass
;
setje
strevar
(3)
på
Døme
stø hesa med skorder
hjelpe
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
stø seg på olbogen
halde
Døme
stø hovudet i hendene
halle
,
lene
(
2
II)
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko
yte hjelp
;
slutte seg til, vere samd i
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
halde seg til
eg får stø meg til deg
byggje på
stø seg til den nyaste forskinga
Faste uttrykk
stø opp
setje noko oppunder for å gje støtte
stø opp vegskuldra
Artikkelside
stø
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫð
;
samanheng
med
sto
(
1
I)
Tyding og bruk
stad i fjøra, ved stranda der ein kan dra opp ein båt
Døme
båten låg i støa
sto
(
1
I)
Artikkelside
stø
2
II
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoð
Tyding og bruk
bjelke, påle, stokk,
kloss
(
1
I
, 1)
og liknande
som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
lene
(
1
I)
;
skorde
(
1
I
, 1)
Døme
finne stø for vedladet
som etterledd i
bokstø
ryggstø
Artikkelside
stø
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-stǿðr
i
samansetningar
som
hugstǿðr
‘som ein støtt tenkjer på’
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
som står fast og godt
;
fast
,
sikker
Døme
gå, stå støtt
;
ikkje vere heilt stø på føtene
;
stø som fjell
stødig
,
traust
Døme
ein stø og påliteleg arbeidskar
som ikkje skjelv, vinglar
Døme
vere stø på handa, foten
sikker
Døme
vere stø i engelsk
;
vere stø på noko
–
sikker, viss
jamn
,
rett
(
3
III)
,
stabil
Døme
ein stø bris frå sør
;
halde stø kurs
;
ein stø tendens
som
adverb
:
alltid
, jamt,
stadig
Døme
støtt var det noko som skulle gjerast
;
støtt og stadig
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiskr
Tyding og bruk
virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
det var sju fiskar i garnet
;
haiane høyrer til fiskane
brukt i ikkje-teljeleg tyding:
få mykje fin fisk
;
fisken er ikkje på bit
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
ho er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
Artikkelside
underhalde
underhalda
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
Tyding og bruk
stø økonomisk
;
forsyte
Døme
underhalde familien
gjere det hyggjeleg, gøy eller spanande for
;
muntre
,
more
(
1
I)
Døme
underhalde selskapet med song
;
underhalde gjestene
;
underhalde seg med å snakke med folk
;
bli invitert til å underhalde under arrangementet
Artikkelside
underbyggje
,
underbygge
underbyggja, underbygga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre prov for
;
prove
,
grunngje
Døme
underbyggje
ein påstand
;
underbyggje teorien med empiriske funn
brukt som adjektiv:
eit godt underbygd standpunkt
stø under
;
hjelpe fram
Døme
underbyggje
ei stemning
lage underbygnad under
Døme
underbyggje
eit hus
Artikkelside
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvinga til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
strevar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som omsynslaust prøver å kome seg fram
Døme
strevarar som berre tenkjer på sin eigen karriere
brukt som etterledd i samansetningar: person som arbeider jamt og trutt for noko
i ord som
bakstrevar
målstrevar
stø
(
2
II)
som står på skrå i ein konstruksjon
Artikkelside
sponse
sponsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere
sponsor
(1)
for
;
stø
(
4
IV
, 3)
Døme
klubben blir sponsa av to ulike firma
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100