Nynorskordboka
stive 2
stiva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stivaå stive | stivar | stiva | har stiva | stiv!stiva!stive! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stiva + substantiv | stiva + substantiv | den/det stiva + substantiv | stiva + substantiv | stivande |
Tyding og bruk
- gjere stiv (1)
Døme
- stive ein krage
Døme
- stive av ein stolpe
Faste uttrykk
- stive opp
- stø opp
- stramme opp
- læraren stiva opp eleven for seint frammøte
- kvikke opp
- eg måtte stive meg opp med eit par drammar