Nynorskordboka
halle
halla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hallaå halle | hallar | halla | har halla | hall!halla!halle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
halla + substantiv | halla + substantiv | den/det halla + substantiv | halla + substantiv | hallande |
Opphav
norrønt hallaTyding og bruk
- stå skeivt eller liggje på skrå;
Døme
- halle framover;
- det hallar imot;
- det hallar unna;
- halle mot høgre i politikken;
- dagen hallar mot kveld
- setje i ei skrå eller skeiv stilling;bøye til sides
Døme
- hall ikkje båten;
- halle med hovudet;
- halle seg attover
Faste uttrykk
- halle segbøye seg til sides
- halle seg nedpåleggje seg til å kvile litt