Bokmålsordboka
stendig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| stendig | stendig | stendige | stendige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| stendigere | stendigst | stendigste |
Opphav
fra lavtysk og tysk; av stand (1Betydning og bruk
Eksempel
- et stendig problem