Bokmålsordboka
dyktig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dyktig | dyktig | dyktige | dyktige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| dyktigere | dyktigst | dyktigste |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med dugeBetydning og bruk
Eksempel
- en dyktig idrettsutøver;
- være dyktig og arbeidsvillig
- brukt som adverb
- manøveren var dyktig gjennomført
- i stand til, før (1
- som etterledd i ord som
- arbeidsdyktig
- levedyktig
- sjødyktig
- brukt som adverb: veldig (2), svært
Eksempel
- bli dyktig sliten