Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
smette
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
fare, smyge raskt, smutte
Eksempel
smette
inn i et hull
;
smette
i klærne
–
kle raskt på seg
;
smette
forbi, unna
;
smette
ut gjennom døra
Artikkelside
smette
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
smette
(
2
II)
Betydning og bruk
putte
,
stikke
(
2
II)
Eksempel
han
smettet
veska inn i skapet
;
smette
seg unna
ta raskt på, av
Eksempel
smette
på seg en trøye
Artikkelside
smette
1
I
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
smette
(
2
II)
Betydning og bruk
smal åpning, smutthull
Artikkelside
knapphull
,
knapphøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hull i klesplagg til å smette
knapp
(
1
I
, 1)
gjennom
Eksempel
sy
knapphull
Faste uttrykk
få en blomst i knapphullet
få ære (for noe)
Artikkelside
lure
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
luren
‘lure på, bedra’
Betydning og bruk
vente på en anledning
;
holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
katten
lurer
på fuglene
;
det
lurer
farer hvor en går og står
spekulere eller gruble på
Eksempel
hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
tvile
(1)
Eksempel
nå begynner jeg snart å
lure
på om de kommer
bruke list
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I
, 1)
Eksempel
lure
seg til å gjøre noe
;
de
lurte
seg unna alt arbeidet
;
vi
lurte
oss forbi vakten
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han er lett å
lure
;
vi lot oss lure til å tro at det var sant
;
du
lurer
ikke meg!
Artikkelside
innsmett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted der noe eller noen kan smette inn
Eksempel
et
innsmett
som gir ly for uværet
;
parkere i et
innsmett
mellom to biler
;
teksten har små innsmett av fakta
Artikkelside
skyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjóta
,
egentlig
‘sette i rask bevegelse’
Betydning og bruk
skyve
,
støte
Eksempel
skyte
inn penger
–
betale inn
;
skyte
inn en bemerkning
–
føye, smette inn
;
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
sette
,
stikke
(
2
II
, 4)
Eksempel
skyte
fram brystet
strekke i været
katta
skyter
rygg
stikke
(
2
II
, 4)
et nes
skyter
ut i vannet
;
fjelltoppen skjøt i været foran oss
strekke, sende ut
hennes øyne skjøt lyn
;
fjordene
skyter
sine armer inn i landet
styrte
,
fare
(
2
II)
Eksempel
skyte
fart
–
(begynne å) gjøre god fart
;
skyte
fram som en kule
;
skyte
forbi i stor fart
stige
(
2
II)
et håp skjøt opp i meg
;
rødmen skjøt opp i ansiktet
refleksivt
:
sende av sted, avfyre skudd
Eksempel
skyt ikke på pianisten
–
se
pianist
;
de ble skutt ned og drept
;
skyte
mål i ballspill
;
skyte
(på) blink
;
skyte
med skarpt
;
skyte
skudd på skudd
;
skyte
en pil etter en
refleksivt
:
fotografere
,
filme
Eksempel
skyte
noen utescener til en film
minere
Eksempel
skyte
bort en fjellknaus
drive fram, sette
Eksempel
skyte
knopper, nye skudd
sette skudd, spire
åkeren har skutt
vokse
(
2
II)
skal si han
skyter
i været
Faste uttrykk
helt skutt
segneferdig av tretthet
skutt sats
i typografi: sats med forstørret linjeavstand
skyte fra hofta
skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
kommentere uten å tenke seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
skyte fra seg
vise (noe) fra seg
skyte fram
skyve bakover i tid
;
framskyte
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
skyte over målet
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
skyte på
også: utsette for kritikk
skyte sammen
samle sammen
skyte seg inn under
dekke seg bak
skyte seg
drepe seg med skytevåpen
skyte til
legge til
skyte ut
utsette; også: vrake
Artikkelside
smygstol
,
smøystol
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tverrstilt lær-
eller
tøystropp til å smette reim
eller
belte gjennom
Artikkelside
beltehempe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tverrstilt lær- eller tøystropp til å smette reim eller belte gjennom
Artikkelside
beltehull
,
beltehøl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hull i belte til å smette nål i beltespenne gjennom
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
smette
2
II
smetta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
små
Tyding og bruk
fare, smyge, trengje seg fram snøgt
Døme
smette forbi, framom, unna
;
han smatt frå oss
–
han lurte seg av
;
smette i kleda
–
kle snøgt på seg
;
smette inn i eit hol
;
smette ut gjennom døra
Artikkelside
smette
3
III
smetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
føre, stikke gjennom ei opning
;
putte
Døme
smette brevet i postkassa
;
smette på seg ei trøye
–
ta snøgt på seg
Faste uttrykk
smette seg unna
lure seg unna
Artikkelside
smette
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
smal opning ein kan smette gjennom
;
smotthol
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
innsmett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der noko eller nokon kan smette inn
Døme
eit innsmett som gjev ly for uvêret
;
parkere i eit innsmett mellom to bilar
;
stykket har korte vokale innsmett med koret
Artikkelside
skyte inn
Tyding og bruk
Sjå:
skyte
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
Døme
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
Døme
skyte
inn ein merknad
Artikkelside
hengjelås
,
hengelås
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lås med bøyel (til å smette gjennom krampe, ring eller liknande) som kan opnast og stengjast med nøkkel eller kode
Artikkelside
skyte
skyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjóta
Tyding og bruk
setje (noko) i snøgg rørsle
;
sende i veg, fyre av
Døme
skyte
ei pil etter ein fugl
;
skyte
skot på skot
;
skyte
mål i ballspel
;
skyte
med skarpt
;
skyte
(på) blink
råke (og ta livet av
eller
skade) med skotvåpen
skyte
elg
lage med skotvåpen
skyte
hol i skiva
minere
,
sprengje
(1)
Døme
dei varslar før dei skyt
;
skyte
bort ein fjellknaus
;
skyte
ut ei tomt
drive, skuve, støyte av stad
Døme
skyte
slåa for døra
;
skyte
ut båten
;
skyte
eit garn
–
feste telne på
;
skyte
inn pengar
–
betale inn
;
skyte hjartet opp i livet
–
ta mot til seg
gisse
(
2
II)
skyte
på alderen til nokon
i
perfektum partisipp
:
filme
,
fotografere
Døme
skyte
naturscener
reise
(
2
II)
,
strekkje
(
2
II)
,
tøye
(
2
II)
Døme
skyte
rygg
setje
skyte
fram brystet
stikke
(
2
II)
fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
;
eit nes skyt ut i vatnet
sende
(
3
III)
fjorden skyt armane sine inn i landet
fare, haste av stad
Døme
skyte
fart
–
(byrje å) gjere god fart
;
skyte
forbi i stor fart
;
skyte
fram som ei kule
dukke
,
stikke
(
2
II)
ein tanke skaut opp i henne
drive fram
;
setje
Døme
skyte
knoppar, nye skot
setje skot, spire
åkeren har skote
kvitte seg med
;
støyte frå seg
Døme
skyte noko unna
om hodyr:
kaste
(
3
III
, 8)
, abortere
skyte
kalven
miste
,
sleppe
(
1
I)
skyte
isen
refleksivt
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
ikkje skyte på pianisten
ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
skoten sats
i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå
kompress sats
skyte fram
flytte nærmare i tid
skyte frå hofta
skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
kommentere utan å tenkje seg om
;
tippe
(
4
IV
, 1)
, prøve seg
valforskaren skaut frå hofta
skyte frå seg
vise (noko) frå seg
skyte inn
stille inn,
tilpasse
, prøve ut
skyte
inn ei børse
om ytring: føye, smette inn
skyte
inn ein merknad
skyte ned
skade el. drepe med skotvåpen
skyte over målet
òg: overdrive
skyte på
òg: kritisere
skyte saman
samle saman
skyte seg inn under
dekkje seg bak
skyte seg
skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
skyte seg i foten
skyte til
leggje til
skyte ut
utsetje; vrake
Artikkelside
beltehempe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tverrstilt lêr- eller tøystropp til å
smette
(
3
III)
reim eller belte gjennom
Artikkelside
beltehol
,
beltehòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol i belte til å smette nål i beltespenne gjennom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100