Bokmålsordboka
putte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å putte | putter | putta | har putta | putt! |
| puttet | har puttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| putta + substantiv | putta + substantiv | den/det putta + substantiv | putta + substantiv | puttende |
| puttet + substantiv | puttet + substantiv | den/det puttede + substantiv | puttede + substantiv | |
| den/det puttete + substantiv | puttete + substantiv | |||
Opphav
jamfør engelsk putBetydning og bruk
- stikke eller legge (i noe)
Eksempel
- putte noe i lomma;
- hun putter ballen i mål
- plassere
Eksempel
- bli puttet i fengsel;
- de har puttet millioner inn i selskapet
- i golf: slå put
Eksempel
- putte i hull tre