Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
sanseorgan
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
organ som opptar sanseinntrykk fra omverdenen
Artikkelside
terskel
,
treskel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þreskǫldr
Betydning og bruk
tverrtre som danner bunn i en dørkarm
;
dørterskel
,
dørstokk
(1)
Eksempel
snuble i terskelen
naturlig forhøyning under vann, for eksempel i en fjord
;
jamfør
terskelfjord
i overført betydning
: hindring eller som må overstiges før noe kan finne sted
Eksempel
senke
terskelen
for medlemskap
;
ha lav terskel for å oppsøke lege
;
terskelen for å be om hjelp er for høy
minste påvirkning på et sanseorgan som må til for å få til en reaksjon
Faste uttrykk
komme over terskelen
overvinne motforestillinger
komme over terskelen og bruke nettbaserte løsninger
stå på terskelen til
stå ved begynnelsen av (noe)
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
øye
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
øje
;
norrønt
auga
Betydning og bruk
sanseorgan
for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
Eksempel
ha vondt i
øyet
;
åpne øynene
;
ha rødsprengte øyne
;
få tårer i øynene
;
være blind på det ene
øyet
;
hun hadde store, brune øyne
synsevne,
synssans
Eksempel
ha gode, dårlige øyne
uttrykk i øynene
Eksempel
melankolske øyne
;
livlige øyne
;
en artist med glimt i øyet
;
han har så snille øyne
blikk
(
1
I)
Eksempel
så langt
øyet
kan nå
;
ikke få øynene fra
;
deres øyne møttes
oppfatning, synsmåte
Eksempel
være viktig i egne øyne
;
en viktig sak i noens øyne
;
et positivt resultat sett med norske øyne
;
se en sak med nye øyne
merke eller flekk som ligner et
øye
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørøye
Eksempel
øynene på en potet
;
terningen viste fem øyne
åpning
(2)
,
hull
(
1
I
, 1)
;
jamfør
nåløye
og
kuøye
Eksempel
en nål med stort øye
;
øyet
på en kvernstein
;
stormens øye
Faste uttrykk
blått øye
blått merke rundt øyet (etter slag
eller lignende
)
det onde øyet
blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker
eller
dyr
beskytte seg mot det onde øyet
;
kaste det onde øyet på noen
falle i øynene
være påfallende
få øye på
oppdage, se
få øynene opp for
bli klar over
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha et godt øye til
ha positive følelser for
;
like (noen) svært godt
ha for øye
ha planer om
;
ha til hensikt
;
være bevisst på
bare ha ett mål for øye
;
ha barnets beste for øye
ha øye for
ha sans for
;
ha oppmerksomheten rettet mot
ha øynene med seg
være
årvåken
holde øye med
passe på
;
følge med på
holde øye med bagasjen
;
holde øye med hva som skjer
ikke noe for øyet
lite pen
ikke tro sine egne øyne
være svært overrasket
ikke ville se for sine øyne
ikke ville møte
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
lukke øynene for
late som en ikke ser eller merker (noe)
lukke øynene for problemene
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
se noe i øynene
være forberedt på noe
;
innse
se nederlaget i øynene
se noen i øynene
møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
ikke våge å se folk i øynene
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene
;
språket i romanen springer oss i øynene
ta til seg øynene
flytte blikket bort fra (noe)
under fire øyne
på tomannshånd
en samtale under fire øyne
øye for øye, tann for tann
hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside
følehorn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevegelig utvekst med sanseorgan på hodet hos
leddyr
Eksempel
følehorn er ofte utstyrt med føle- og lukteorganer
Faste uttrykk
ha følehornene ute
undersøke muligheten for noe på en forsiktig og lur måte
trekke følehornene til seg
trekke seg forsiktig tilbake
Artikkelside
værhår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
være
(
2
II)
Betydning og bruk
hos noen pattedyr: langt, grovt hår på snuten, som tjener som sanseorgan
Eksempel
katten har
værhår
Artikkelside
lukteorgan
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sanseorgan
som registrerer lukt
Artikkelside
føler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
føle
Betydning og bruk
utvekst med sanseorgan på hodet hos mange virvelløse dyr og enkelte fisker
;
jamfør
følehorn
instrument som registrerer ytre påvirkning
;
sensor
(
2
II)
Eksempel
noen trafikklys styres av følere i bakken
forsiktig framstøt for å sondere forholdene
;
prøveballong
(2)
Eksempel
fotballaget har lenge hatt følere ute for den nye spilleren
Artikkelside
balanseorgan
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i bestemt form entall:
sanseorgan
for
likevektssansen
som sitter i det indre øret
Artikkelside
sensorisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
senlatin
, av
sensorium
‘følelsessentrum i hjernen, sanseorgan’
Betydning og bruk
som gjelder sanseinntrykk
Eksempel
sensoriske nerver leder signaler fra sanseorganene til hjernen
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
sanseorgan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organ som tek opp inntrykk for omverda
Artikkelside
vêrhår
,
verhår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vêre
Tyding og bruk
hos somme pattedyr: lang bust på overleppa som tener til sanseorgan
Døme
kattar har vêrhår
Artikkelside
terskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þresk
(
j
)
ǫldr
Tyding og bruk
tverrtre som dannar botn i ein dørkarm
;
dørterskel
,
dørstokk
(1)
Døme
opne døra og stige over terskelen
naturleg høgd under vatn,
til dømes
i ein fjord
;
jamfør
terskelfjord
i
overført tyding
: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
Døme
minske terskelen for intern kritikk
;
ha høg terskel for å be om hjelp
;
det må vere ein låg terskel for å varsle
minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon
Faste uttrykk
kome over terskelen
overvinne motførestillingar
kome over terskelen og melde seg på eit kurs
stå på terskelen til
stå ved byrjinga av (noko)
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
følehorn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leddelt utvekst med sanseorgan på hovudet hos
leddyr
;
veidehorn
Døme
eit stort grønt insekt med lange følehorn
Faste uttrykk
ha følehorna ute
undersøkje moglegheita for noko på ein forsiktig og lur måte
trekkje følehorna til seg
trekkje seg forsiktig tilbake
Artikkelside
auge
1
I
,
auga
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
auga
Tyding og bruk
sanseorgan
for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
Døme
to øyre og to auge
;
ha vondt i auga
;
opne auga
;
halde seg for auga
;
ha blå eller brune auge
;
ha tårer i auga
synsevne,
synssans
Døme
ha gode, dårlege auge
uttrykk i auga
;
augelag
Døme
ha kvasse auge
;
eit lurt glimt i auga
;
ei gammal dame med milde auge
blikk
Døme
så langt auget rekk
;
ikkje få auga frå
;
auga deira møttest
oppfatning, synsmåte
Døme
vere viktig i eigne auge
;
sjå saka med norske auge
;
ho er ein helt i mine auge
;
sjå ei sak med nye auge
merke eller flekk som liknar eit
auge
(
1
I
, 1)
;
jamfør
smørauge
Døme
auga på ei potet
;
terningen viste seks auge
opning
(2)
, hol;
jamfør
nålauge
Døme
auget på ei nål
;
auget i orkanen
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
blått auge
blåmerke
(av bløding under huda) rundt auga
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske
eller
dyr
bli råka av det vonde auget
falle i auga
vere påfallande
få auga opp for
bli medviten om
få auge på
oppdage, sjå
gjere store auge
sperre auga opp av undring
ha auga med seg
følgje nøye med
;
vere
årvak
ha auge for
ha sans for
;
ha merksemda retta mot
ha eit godt auge til
ha positive kjensler for
;
like (nokon) svært godt
ha noko for auget
ha planar om
;
ha som formål
;
vere medviten om
berre ha eitt mål for auget
;
ha bumiljøet for auget
halde auge med
passe på
;
følgje med på
;
sjå etter
halde auge med barna
;
halde auge med utviklinga
ikkje noko for auget
lite pen
ikkje tru sine eigne auge
vere svært overraska
ikkje vilje sjå for sine auge
ikkje vilje møte
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
late att auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
late att auga for realitetane
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
sjå noko i auga
vere budd på
;
innsjå
;
godta
sjå sanninga i auga
sjå nokon i auga
møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
ikkje tore å sjå folk i auga
springe i auga
vere lett å leggje merke til
sanninga sprang i auga på meg
;
det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
ta til seg auga
flytte blikket bort frå (noko)
under fire auge
på tomannshand
;
toeine
ei samtale under fire auge
Artikkelside
lukteorgan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sanseorgan
som registrerer lukt
Artikkelside
balanseorgan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal:
sanseorgan
for
jamvektssansen
som sit i det indre øyret
Artikkelside
følar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
føle
(
1
I)
Tyding og bruk
utvekst med sanseorgan på hovudet hos mange virvellause dyr og enkelte fiskar
;
jamfør
følehorn
instrument som registrerer ytre påverknad
;
sensor
(
2
II)
Døme
det er installert ein følar i bassenget som registrerer mengda med klor i vatnet
varsam framstøyt for å sondere tilhøva
;
prøveballong
(2)
Døme
ha følarar ute for eit mogleg politisk samarbeid
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100