Bokmålsordboka
værhår
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et værhår | værhåret | værhår | værhåraværhårene |
Opphav
av være (2Betydning og bruk
hos noen pattedyr: langt, grovt hår på snuten, som tjener som sanseorgan
Eksempel
- katten har værhår