Avansert søk

380 treff

Bokmålsordboka 192 oppslagsord

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin ordo

Betydning og bruk

  1. rekkefølge, plassering
    Eksempel
    • navnene står i alfabetisk orden
  2. regelbundet tilstand;
    system
    Eksempel
    • ha god orden i sakene sine;
    • etter naturens orden dør de gamle før de unge
  3. Eksempel
    • opprettholde ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismer, underordnet klasse (1, 2) og overordnet familie (3)
    Eksempel
    • en orden omfatter vanligvis flere familier
  5. sammenslutning som følger bestemte regler
  6. utmerkelsestegn, dekorasjon
    Eksempel
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skyld
    for at noe skal gå riktig for seg
    • for ordens skyld skal vi komme med noen opplysninger
  • gå i orden
    bli ordnet
    • saken gikk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden igjen
    • greit, ok
      • det var helt i orden at vi fikk være til stede
  • i skjønneste orden
    helt upåklagelig
    • det meste er i skjønneste orden;
    • alt var i sin skjønneste orden;
    • alt ble holdt i den skjønneste orden
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
  • sluttet orden
    bevegelser i en oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • bataljonen marsjerte i sluttet orden
  • spredt orden
    med større avstand til andre soldater
    • de rykker fram i spredt orden

underklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. samfunnsklasse som er dårligst stilt sosialt og økonomisk;
    til forskjell fra overklasse
    Eksempel
    • en underklasse av fattige
  2. i biologi: gruppe av beslektede ordener under nivået klasse (1, 2)

superior

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

forstander for visse katolske klostre og ordener

behengt

adjektiv

Uttale

behenˊgt

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som det henger (fullt av) noe på
Eksempel
  • være behengt med ordener og medaljer;
  • hun var behengt med smykker

svømmefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse på fugler med svømmeføtter (som nå er fordelt på flere ordener)

sette/gjøre i stand

Betydning og bruk

få i orden;
ordne, reparere;
Se: stand
Eksempel
  • de satte i stand hagen;
  • hun gjorde i stand rommene

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

tangloppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: artsrik orden av kreps som forekommer langs kysten og i ferskvann;
Amphipoda

på stell

Betydning og bruk

Se: stell
  1. i orden
    Eksempel
    • hjemme hos oss er alt på stell
  2. rusk, tullete, forstyrret;
    Eksempel
    • er du på stell?

rydde opp i eget hus

Betydning og bruk

få orden på sine egne saker;
Se: rydde

Nynorskordboka 188 oppslagsord

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

uorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos;
manglande orden;
rot, virvar
Døme
  • heimen var prega av rot og uorden;
  • politisk uorden;
  • det var krig og uorden i verda

Faste uttrykk

  • i uorden
    • prega av rot eller kaos
      • rommet var i vill uorden;
      • håret var i uorden
    • ikkje i god stand;
      øydelagd
      • motoren er i uorden

setje/gjere i stand

Tyding og bruk

få i orden;
ordne, reparere;
Sjå: stand
Døme
  • dei sette i stand huset;
  • han gjorde i stand romma

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

tangloppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: artsrik orden av tifotkreps i strandbeltet langs kysten og i ferskvatn;
Amphipoda

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • lageret varer ut året

Faste uttrykk

  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år

sosekopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har dårleg orden på sakene sine;

nemne ut

Tyding og bruk

gje verv eller orden;
peike ut;
Sjå: nemne
Døme
  • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje eller bli strekt
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent eller tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. Døme
    • få ein strekk i sida;
    • han fekk ein strekk i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket
  6. Døme
    • køyre eit langt strekk

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans
  • i strekk
    samanhengande
    • det regna fleire dagar i strekk

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
  • nemne ut
    gje verv eller orden;
    peike ut;
    utnemne (2
    • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd