Bokmålsordboka
superior
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en superior | superioren | superiorer | superiorene |
Opphav
latin; av super (2Betydning og bruk
om katolske forhold: forstander for visse klostre og ordener