Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

larm

substantiv hankjønn

Opphav

av alarm

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme seg vekk fra byens larm

larme

verb

Betydning og bruk

lage larm;
holde leven;
Eksempel
  • toget larmet forbi

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    • med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    • i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak

ørenslyd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ørens lyd med gammel flertallsform av øre (3

Betydning og bruk

mulighet til å høre eller bli hørt i larm
Eksempel
  • det er ikke ørenslyd å få

ståk

substantiv intetkjønn

Opphav

av ståke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ståk og larm;
    • komme seg bort fra ståk og bråk
  2. Eksempel
    • ståk og styr

uro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i uro
  2. Eksempel
    • lage uro i klassen
  3. Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet
  4. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  5. svingende del i urverk
  6. lett dekorasjonsgjenstand som beveger seg med luftdraget

stillferdig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten larm, bråk (2
    Eksempel
    • komme stillferdig inn i rommet;
    • det hele gikk stillferdig og fint for seg
  2. Eksempel
    • en stillferdig og fredsommelig mann

pral

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘prakt, larm’

Betydning og bruk

skryt, brauting

klammeri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av klammer ‘larm, bråk’; beslektet med glam (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme i klammeri med noen

våpenlarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

larm av våpen

Nynorskordboka 17 oppslagsord

larm

substantiv hankjønn

Opphav

av alarm

Tyding og bruk

Døme
  • dei høyrde larm og roping frå gata

larme

larma

verb

Tyding og bruk

lage larm;
halde leven;
Døme
  • larme med gryteloka;
  • toget larma forbi

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen

ståk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ståke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ståk og larm;
    • det vart mykje ståk og bråk
  2. Døme
    • ståk og styr

overrumple

overrumpla

verb

Opphav

etter tysk, opphavleg ‘brått falle over ein med larm’; jamfør rumle

Tyding og bruk

kome brått og uforvarande på;
Døme
  • overrumple fienden;
  • spørsmålet overrumpla henne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overrumplande effekt

bulder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av buldre (1

Tyding og bruk

sterk hol og rullande lyd;
Døme
  • kome med bulder og brak;
  • bulderet frå bårebrotet

glam 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt glam(m)

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glamet frå fossen
  2. høg og gjennomtrengjande tale eller lått

gny 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt gnýr; samanheng med gnu (2

Tyding og bruk

  1. bråk frå folkehop
    Døme
    • gnyet frå maskinrommet;
    • gnyet frå opptøyane
  2. intenst mas;
    Døme
    • gnyet frå alle krisemøta;
    • det vart så mykje gny om saka
  3. Døme
    • eg vil ikkje høyre eit gny

kampgny

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

larm frå kamp (1, 1)