Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 464 oppslagsord

kunne

verb

Opphav

norrønt kunna

Betydning og bruk

ha lært;
kjenne;
være inne i
Eksempel
- hun kan sykle;
- jeg kan snakke flytende gresk;
- han kan sine ting;
- kan du veien til sentrum?
være i stand til;
makte;
greie
Eksempel
- fabrikken kan lage ti tonn ost i uka;
- vi prøver så godt vi kan;
- han kan når han vil;
- hun kan ikke fordra fiskekaker;
- han kan løpe 100 meter under ni sekunder
være eller ha anledning til
Eksempel
- boka kan kjøpes i bokhandelen;
- jeg kan ikke ta ferie i år
være mulig eller sannsynlig;
være tenkelig
Eksempel
- han kan komme hvert øyeblikk;
- hvem vet hva som kan skje?
- han kan vel være rundt femti?
- vi kunne vært i Italia nå;
- jeg kunne skreket av fortvilelse;
- det kan godt være;
- det kan du ha rett i
ha krav på;
ha rett til;
ha lov til
Eksempel
- vi må kunne forlange et klart svar;
- ingen kan oppføre seg slik;
- ingen kan nekte meg å gjøre dette;
- dere kan komme inn nå
gå med på;
være villig til
Eksempel
- jeg kan ta oppvasken
for å uttrykke høflighet eller anmodning;
være ønskelig
Eksempel
- kan du gå ut med bosset?
- kunne vi ha åpnet vinduene her?
- dette huset kunne virkelig trengt oppussing
brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
Eksempel
- jeg kunne ha god lyst til å prøve;
- det kunne ligne henne å si noe slikt;
- det kan vel være et par timer siden
ha årsak eller grunn til
Eksempel
- dette kan en kalle griseflaks;
- du kan være fornøyd med arbeidet;
- vi kan være glad det gikk som det gikk;
- du kan stole på henne;
- det kan du banne på;
- du kan tro vi skal få det fint

Faste uttrykk

ikke kunne for
ikke ha skyld i;
ikke være årsak til
jeg kan ikke for at glasset veltet;
de kunne ikke for at løpet ble avlyst
ikke kunne med
ikke forstå seg på;
ikke være vant til
jeg kan ikke med sånne apper

Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

som har høy temperatur;
som gir varme;
het (1)
Eksempel
- varmt og kaldt vann;
- rykende varm suppe;
- ovnen var gloende varm;
- være svett og varm;
- varmt i været;
- turen går til varmere strøk;
- det er fire grader varmere enn normalt;
- årets varmeste dag
- brukt som substantiv:
  servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
- en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
- varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
- et virkelig varmt sinne
- brukt som adverb:
  det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
- en varm takk;
- et varmt smil;
- varme ord;
- være for et rausere og varmere samfunn
- brukt som adverb:
  snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
- følge et varmt spor

Faste uttrykk

bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda

Artikkelside

vise til

Betydning og bruk

peke på;

oppgi (som kilde eller lignende);

Se: til

Eksempel

jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

tidstap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at en mister tid (som kunne vært brukt på en bedre måte)

Eksempel

fallet i siste runde førte til et tidstap på et halvt minutt;
dårlig organisering førte til tidstap og økte kostnader

Artikkelside

tidspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(bestemt) tid (3), klokkeslett, dato eller lignende
Eksempel
- vi ble enige om et tidspunkt da alle kunne møte;
- på det tidspunktet hadde jeg sovet i to timer
øyeblikk (2), stund (1)
Eksempel
- vi burde grepet inn på et tidligere tidspunkt

Artikkelside

til enhver tid

Betydning og bruk

Se: enhver, tid

alltid, bestandig
Eksempel
- vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
- han prøver til enhver tid å prioritere familien
når som helst
Eksempel
- til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine

Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som har hell med seg;
som foregår på en god måte;
heldig (2);
gunstig
Eksempel
- den lykkelige vinner;
- en lykkelig start
som kjenner eller er preget av lykke (3);
glad (2, 1)
Eksempel
- lykkelige mennesker;
- han var lykkelig over utfallet;
- leve et langt og lykkelig liv;
- jeg kunne ikke vært lykkeligere

Faste uttrykk

prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

drive fram et fartøy til vanns med årer;
skysse eller frakte i robåt
Eksempel
- ro en båt;
- ro over fjorden;
- ro turister over vannet
drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
Eksempel
- han ror i Stamsund
gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
Eksempel
- endene rodde ute på sundet;
- en ørn rodde gjennom lufta
prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
bortforklare
Eksempel
- politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

ro fiske
drive fiske med robåt
han likte best å ro fiske med faren
ro i land
få i stand til slutt, etter en viss innsats
bedriften prøver å ro i land avtalen;
fotballaget rodde seieren trygt i land
ro seg i land
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
ro seg ut
begynne med noe som en ikke makter;
gå over streken
snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
ro seg ut av
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene

Artikkelside

Nynorskordboka 476 oppslagsord

kunne 2

kunna

verb

kløyvd infinitiv: kunna

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

ha lært;
kjenne;
vere inne i
Døme
- ho kan sykle;
- eg kan snakke flytande walisisk;
- kan du vegen til sentrum?
- han kan sine ting!
vere i stand til;
makte;
greie
Døme
- meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
- dei gjer så godt dei kan;
- korleis kunne ho greie det?
- eg kan ikkje fordra fiskebollar;
- han kan når han vil;
- vi kunne ikkje løfte sofaen
ha eller vere høve til
Døme
- boka kan kjøpast i bokhandelen;
- dei kan ikkje reise på ferie i år;
- vi kan ikkje snu no
vere mogleg eller sannsynleg;
vere tenkjeleg
Døme
- bussen kan kome kvart augeblikk;
- kven veit kva som kan skje?
- ho kan vel vere rundt førti år?
- vi kunne vore i Hellas no;
- eg kunne hylt av glede;
- det kan godt vere;
- det kan du ha rett i;
- nei, det kan vere det same
ha krav på;
ha rett til;
ha lov til
Døme
- vi må kunne vente eit klart svar;
- ingen kan oppføre seg slik;
- du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
- de kan kome inn no
gå med på;
vere klar til
Døme
- eg kan ta oppvasken
brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
vere ynskeleg
Døme
- kan du hjelpe til?
- kunne du rydda rommet ditt?
- dette huset kan trenge ei oppussing
brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
Døme
- eg kunne ha god lyst til å prøve;
- det kunne likne henne å gjere dette;
- det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
ha årsak eller grunn til
Døme
- du kan vere nøgd med dette arbeidet;
- vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
- det kan du banne på;
- du kan lite på han;
- du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

ikkje kunne for
ikkje ha skuld i;
ikkje vere årsak til
dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
eg kan ikkje for at hunden åt leksene
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar

Artikkelside

kunne 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kunnskap (2);

lære (, 2)

- fåkunne
- landkunne
- sakkunne

Artikkelside

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

yte hjelp (til);
berge (1);
verke med, arbeide til beste for, stø
Døme
- hjelpe ein ven i naud;
- gjestene hjelpte til med servering og opprydding;
- hjelpe til i onna;
- kelneren hjelper gjestene å finne eit bord;
- den gamle naboen blir hjelpt med snørydding;
- syskena har alltid hjelpt kvarandre med små og store problem
brukt i utrop
Døme
- hjelpe meg!
- hjelpe og trøyste!
ha verknad, gagne, nytte, forslå
Døme
- mosjon hjelper mot gikt;
- det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

det får ikkje hjelpe
det kan vere det same
det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
ei hjelpande hand
hjelp, støtte;
handsrekking
ho gav meg ei hjelpande hand;
flyktningane fekk ei hjelpande hand
hjelpast åt
hjelpe kvarandre
hjelpe fram
fremje
hjelpe på
gjere monn
det hjelper godt på
hjelpe seg med
ta i bruk; greie seg med
hjelpe seg som best ein kan
greie seg så godt ein kan med midla ein har
ikkje kunne hjelpe for
ikkje kunne rå for;
ikkje kunne hindre
eg kan ikkje hjelpe for det
kunne hjelpe seg sjølv
greie seg utan hjelp frå andre

Artikkelside

ukunne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mangel på kunne (;

dårleg kunnskap eller dugleik;

fåkunne, vankunne

Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

som har høg temperatur;
som gjev varme;
heit (1)
Døme
- varmt og kaldt vatn;
- rykande varm suppe;
- omnen var gloande varm;
- vere sveitt og varm;
- varmt i vêret;
- reise til varmare strøk;
- det er to grader varmare enn normalen;
- måndag blir den varmaste dagen denne veka
- brukt som substantiv:
  servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
- ein varm genser
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
- måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
- bli opphissa og varm
- brukt som adverb:
  gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
- ein varm smil;
- varme ord;
- ei varm røyst;
- arbeide for eit varmare samfunn
- brukt som adverb:
  tale varmt for noko
fersk, ny
Døme
- følgje eit varmt spor

Faste uttrykk

bli varm i trøya
venje seg til forholda
eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
dei nye blir varme i trøya etter kvart
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (; jamfør tyte (

Tyding og bruk

lage lange, høge lydar;
ule (2, hyle (2
Døme
- ugla tuta;
- hundane tutar;
- vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
Døme
- tute i hornet;
- bilisten tutar på syklisten;
- toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst;
strigråte;
skrike (2, 2), hyle (2
Døme
- eg er så lei meg at eg kunne tute;
- kva tutar du for?

Faste uttrykk

tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
vi fekk tuta øyra fulle om valet

Artikkelside

tidstap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at ein mistar tid (som kunne vore brukt på ein betre måte)

Døme

feil val av dekk gav eit stort tidstap på etappen;
tidstapet var eit resultat av dårleg prosjektleiing

Artikkelside

somme tider

Tyding og bruk

stundom;

av og til;

iblant (2);

Sjå: som, somme, tid

Døme

somme tider kunne han vere rasande

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

tole 2

tola

verb

kløyvd infinitiv: tola

Opphav

norrønt þola; jamfør tol (

Tyding og bruk

halde ut, greie;
finne seg i
Døme
- ein lyt tole litt vondt;
- tole urett;
- plagget toler ikkje kokevask;
- tole samanlikning med
kunne omgåast eller halde ut med utan å kjenne motvilje
Døme
- eg toler ikkje synet av hen
kunne ete utan å bli sjuk
Døme
- hen toler ikkje peanøtter

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 464 oppslagsord

kunne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

varm

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vise til

Betydning og bruk

Eksempel

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tidstap

Betydning og bruk

Eksempel

tidspunkt

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

til enhver tid

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

lykkelig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ro 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

til 2

ro 4

kunne 2

kunne 1

tute 2

tid 1

tole 2