Bokmålsordboka
utnevne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utnevne | utnevner | utnevnte | har utnevnt | utnevn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utnevnt + substantiv | utnevnt + substantiv | den/det utnevnte + substantiv | utnevnte + substantiv | utnevnende |
Betydning og bruk
- la få eller gi embete (1)
Eksempel
- utnevne til statsforvalter
Eksempel
- utnevne en kommisjon
- tildele som hedersbevisning
Eksempel
- utnevne til ridder
- erklære (som)
Eksempel
- bli utnevnt til familiens sorte får