Nynorskordboka
skrike 2
skrika
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skrikaå skrike | skrik | skreik | har skrike | skrik! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skriken + substantiv | skrike + substantiv | den/det skrikne + substantiv | skrikne + substantiv | skrikande |
Opphav
lydordTyding og bruk
- setje i høge og skjerande lydar;hyle, yle
Døme
- skrike høgt av smerte
- gråte høgt
Døme
- småbarn skrik når dei svelt
- bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle;
Døme
- skrike i munnen på kvarandre;
- skrike om hjelp
- overført tyding: kome kraftig til uttrykk;jamfør skrikande
Døme
- fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult;
- armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
- skrike opputtrykkje noko høglydt
- skrike utrope ut