Bokmålsordboka
mønstre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mønstre | mønstrer | mønstra | har mønstra | mønstr!mønstre! |
mønstret | har mønstret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mønstra + substantiv | mønstra + substantiv | den/det mønstra + substantiv | mønstra + substantiv | mønstrende |
mønstret + substantiv | mønstret + substantiv | den/det mønstrede + substantiv | mønstrede + substantiv | |
den/det mønstrete + substantiv | mønstrete + substantiv |
Opphav
fra lavtysk; jamfør mønsterBetydning og bruk
Eksempel
- generalen mønstret troppene;
- hun mønstrer ham fra topp til tå
Eksempel
- trønderne kunne mønstre 19 deltakere til konkurransen
Faste uttrykk
- mønstre avgå fra borde;
slutte i tjeneste på fartøy- hun mønstret av i Hamburg
- mønstre påta hyre;
gå om bord- han mønstret på som 16-åring