Bokmålsordboka
hyre 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hyre | hyrer | hyra | har hyra | hyr! |
| hyret | har hyret | |||
| hyrte | har hyrt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hyra + substantiv | hyra + substantiv | den/det hyra + substantiv | hyra + substantiv | hyrende |
| hyret + substantiv | hyret + substantiv | den/det hyrede + substantiv | hyrede + substantiv | |
| den/det hyrete + substantiv | hyrete + substantiv | |||
| hyrt + substantiv | hyrt + substantiv | den/det hyrte + substantiv | hyrte + substantiv | |
Opphav
av lavtysk huren ‘leie’Betydning og bruk
ansette, særlig på skip;
gi hyre (1, 1)
Eksempel
- hyre et mannskap
Faste uttrykk
- hyre segta hyre (1, 1) på fartøy