Artikkelside

Bokmålsordboka

epoke

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en epokeepokenepokerepokene

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

viktig eller særpreget periode (1);
Eksempel
  • en epoke er slutt;
  • være på vei inn i en ny epoke;
  • en bestemt epoke i norsk historie