Avansert søk

316 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

kor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom middelalderlatin; fra gresk khoros ‘dans med korsang’

Betydning og bruk

  1. gruppe som synger en- eller flerstemmig
    Eksempel
    • et blandet kor;
    • en komposisjon for kor og orkester
  2. bakgrunnssangere for en vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
    Eksempel
    • kjøre kor
  4. flokk som sier noe samtidig
    Eksempel
    • si noe i kor
  5. musikkstykke for kor (1);
    Eksempel
    • alle sang med på koret
  6. del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
    Eksempel
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personer som opptrådte med sang og dans;
    personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans

kore

verb

Betydning og bruk

  1. synge i kor (2)
    Eksempel
    • hun har koret for mange kjente artister
  2. spille kor (3)

tutti 2

adjektiv

Opphav

fra italiensk tutti ‘alle’, sammenheng med total (2

Betydning og bruk

med alle stemmene i et kor eller orkester
Eksempel
  • en tutti førstesats

tuttiparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i musikk: parti (2) der alle stemmer i kor eller orkester deltar
Eksempel
  • koret har vakker klang i tuttipartiene

tutti 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk tutti ‘alle’

Betydning og bruk

i musikk: alle stemmer i kor eller orkester;
alle stemmer i en stemmegruppe eller instrumentgruppe
Eksempel
  • en veksling mellom solo og tutti;
  • den avsluttende tuttien

tverrskip

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tverrgående rom i kirke, mellom kor (6) og skip (2, 4);
motsatt langskip (2)

vekselsang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sang som veksler mellom forsanger og kor;
sang som veksler mellom to kor eller stemmer

synge

verb

Opphav

norrønt syngja

Betydning og bruk

  1. frambringe toner med stemmen, særlig slik at de blir til en melodi med ord
    Eksempel
    • synge en sang;
    • de synger i et kor;
    • alle sang med;
    • de synger falskt;
    • han har gått og sunget i flere år;
    • jeg går og synger på en barnesang;
    • vi skal synge julen inn
  2. lage lyder som minner om sang
    Eksempel
    • fuglene sang;
    • gresshoppene sang langs veikanten;
    • jeg synes nordlendingene synger slik når de snakker
  3. Eksempel
    • det sang i stålet når hammeren traff
  4. Eksempel
    • bekken synger i sommerkvelden;
    • det suste og sang for ørene
  5. Eksempel
    • naturen som dikteren synger om

Faste uttrykk

  • synge fore
    lede sangen
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten
  • synge ut
    si det en virkelig mener
  • så det synger
    så kraftig at det gir lyd
    • han slo i bordet så det sang;
    • laget taper så det synger

trehodet, trehoda

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med tre hoder
    Eksempel
    • et trehodet monster
  2. som består av tre personer eller deler
    Eksempel
    • et trehodet kor

tenor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk; av italiensk tenore

Betydning og bruk

  1. mannsstemme som ligger høyt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • ha en klokkeren tenor;
    • prestens lyse tenor
  2. tenorstemme i opera, kor eller lignende
    Eksempel
    • synge tenor
  3. Eksempel
    • en italiensk tenor
  4. instrument i samme toneleie som tenor (1);

Nynorskordboka 268 oppslagsord

kor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk khoros ‘kordans’

Tyding og bruk

  1. gruppe som syng ein- eller fleirstemmig;
    Døme
    • syngje i kor;
    • eg er med i eit blanda kor
  2. gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
    Døme
    • køyre kor
  4. flokk som seier noko samstundes
    Døme
    • skrike i kor;
    • dei protesterte i kor
  5. musikkstykke for kor (1, 1);
    Døme
    • alle song med på koret
  6. del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
    Døme
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans;
    personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kor går det?
  2. i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
    Døme
    • du veit ikkje kor eg har venta;
    • kor langt er det?
    • nei, kor stor du er vorten!
  3. Døme
    • kor skal du?
    • kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

  • kor som er
    korleis det så går;
    i alle høve
    • dette skal vi gjennomføre kor som er
  • kor som helst
    likegyldig på kva for stad;
    overalt
    • eg kan falle i søvn kor som helst

kore

kora

verb

Tyding og bruk

  1. syngje i kor (1, 2)
    Døme
    • ho har kora for mange kjende artistar

guri malla

Tyding og bruk

brukt som kraftuttrykk;
Sjå: guri
Døme
  • guri malla, kor dumt!

guri

interjeksjon

Opphav

etter namnet Guri

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking eller sterk kjensle;
Døme
  • guri, kor merkeleg at ho ikkje sa noko;
  • å guri, ja, det var ikkje bra

Faste uttrykk

  • guri land
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • guri land, for eit styr!
  • guri malla
    brukt som kraftuttrykk;
    jøye meg
    • guri malla, kor dumt!
  • guri meg
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • nei, guri meg, no gidd eg ikkje meir

temperaturmåling

substantiv hokjønn

Opphav

av temperatur

Tyding og bruk

  1. det å måle kor varmt eller kaldt noko er
    Døme
    • gjere hyppige temperaturmålingar av fjorden
  2. det å måle statusen til eller tilslutninga om noko
    Døme
    • avisa gjorde ei uhøgtideleg temperaturmåling mellom lesarane sine

tuttiparti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tutti (2

Tyding og bruk

i musikk: parti (2) der alle stemmer i kor eller orkester deltek
Døme
  • eit mektig tuttiparti

tutti 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk tutti ‘alle’

Tyding og bruk

i musikk: alle stemmer i kor eller orkester;
alle stemmer i ei stemmegruppe eller instrumentgruppe
Døme
  • veksling mellom solo og tutti;
  • vi tek frå tuttien

tverrskip

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tverrgåande rom i kyrkje, mellom kor (1, 6) og skip (2, 4);
motsett langskip (2)

tutti 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk tutti ‘alle’; samanheng med total (3

Tyding og bruk

med alle stemmene i kor eller orkester
Døme
  • ein tutti sistesats