Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kasusspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som har kasus (1

fast ordstilling

Betydning og bruk

plassering av ledd i en setning etter regler i språket;
Se: fast
Eksempel
  • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk

partitiv

adjektiv

Opphav

av latin partiri ‘dele’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: som gjelder en del av et hele

Faste uttrykk

  • partitiv genitiv
    i noen kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise en helhet som noe blir skilt ut fra

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere

subjektskasus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som subjektet står i;

partitiv genitiv

Betydning og bruk

i noen kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise en helhet som noe blir skilt ut fra;

objektskasus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som objektet står i
Eksempel
  • akkusativ er den vanligste objektskasusen

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • ha dativ i dialekten sin;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på en feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påvirkede kasusen’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et nomen er direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • i kasusspråk står objektet oftest i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

Nynorskordboka 9 oppslagsord

kasusspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som har kasus (1

partitiv

adjektiv

Opphav

av latin partiri ‘dele’

Tyding og bruk

i språkvitskap: som gjeld ein del av ein heilskap

Faste uttrykk

  • partitiv genitiv
    i nokre kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise ein heilskap som noko blir skilt ut av

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere

subjektskasus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som subjektet står i;

fast ordstilling

Tyding og bruk

plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket;
Sjå: fast
Døme
  • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk

partitiv genitiv

Tyding og bruk

i nokre kasusspråk: genitiv som blir brukt til å vise ein heilskap som noko blir skilt ut av;
Sjå: partitiv

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gje’

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit substantiv eller pronomen er indirekte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • ha dativ i målføret sitt;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ

objektskasus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som objektet står i
Døme
  • akkusativ er den vanlegaste objektskasusen