Bokmålsordboka
nominativ
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en nominativ | nominativen | nominativer | nominativene |
Opphav
av latin casus nominativus ‘navnekasus’, av nominare ‘gi navn’Betydning og bruk
kasus (1 som viser at en nomenfrase er subjekt i en setning