Bokmålsordboka
dativ
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dativ | dativen | dativer | dativene |
Opphav
av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’Betydning og bruk
kasus (1 som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
- ha dativ i dialekten sin;
- preposisjonen styrer dativ;
- i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ