Nynorskordboka
dativ
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dativ | dativen | dativar | dativane |
Opphav
av latin (casus) dativus, av dare ‘gje’Tyding og bruk
kasus (1 som syner at eit substantiv eller pronomen er indirekte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
- ha dativ i målføret sitt;
- preposisjonen styrer dativ;
- i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ