Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
184 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd;
    • nå har vi endelig hodet over vannet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har snudd saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

grovhogge, grovhugge

verb

Betydning og bruk

hogge til grovt
Eksempel
  • grovhogge veden
Artikkelside

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin praecidere ‘hogge, skjære av foran’

Betydning og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Eksempel
    • en presis beskrivelse
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Eksempel
    • være presis til måltidene
  3. brukt som adverb, særlig om tidspunkt: akkurat
    Eksempel
    • møtet begynner presis klokka tolv
Artikkelside

klore 2

verb

Opphav

norrønt klóra; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. rive eller rispe med klør eller negler
    Eksempel
    • klore noen på kinnet;
    • bite og klore;
    • klore seg til blods
  2. hogge, gripe tak med klør eller fingrer
    Eksempel
    • klore seg fast;
    • klore seg til bergveggen
  3. skrive eller tegne slurvete
    Eksempel
    • klore sammen et brev

Faste uttrykk

  • klore til seg
    grafse til seg
    • klore til seg en billett til konserten
Artikkelside

isøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring
Artikkelside

ispil

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

omdannet av isbil(e) ‘isøks’

Betydning og bruk

treskaft med jernspiss til å hogge hull på is (3) med
Artikkelside

isfiske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fiske som drives på islagte vann ved å bore eller hogge hull gjennom isen for snøret
Artikkelside

tømmer

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt timbr

Betydning og bruk

(avkvistede og avbarkede) trestammer som materiale
Eksempel
  • hogge, kjøre, fløte tømmer
Artikkelside

marmor

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marman; av gresk marmaros ‘steinblokk’

Betydning og bruk

hard, krystallinsk kalkstein
Eksempel
  • hogge i marmor;
  • søyler av marmor
Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • grovt sandpapir;
    • grovt brød;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer
Artikkelside

grovhogge

grovhogga

verb

Tyding og bruk

hogge til grovt
Døme
  • du må grovhogge før du kan byrje å finspikke
Artikkelside

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
Artikkelside

opphogging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hogge opp
Døme
  • selje båten til opphogging
Artikkelside

orke 2

orka

verb

Opphav

norrønt orka; samanheng med yrke

Tyding og bruk

  1. ha krefter til;
    Døme
    • ho orka ikkje å reise seg;
    • et alt du orkar
  2. vere villig til;
    Døme
    • eg orkar ikkje å hogge ved i dag
  3. Døme
    • eg orkar ikkje meir mas;
    • eg orka ikkje den fyren
  4. ha hjarte til
    Døme
    • han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
  5. Døme
    • det orkar ikkje takk
Artikkelside

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin praecidere ‘hogge, skjere av’

Tyding og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Døme
    • ei presis tyding
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Døme
    • vere presis til måltida
  3. brukt som adverb, særleg om tidspunkt: akkurat
    Døme
    • møtet byrjar presis klokka fem
Artikkelside

isøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks til å hogge i isen med ved isklatring og brevandring
Artikkelside

ispil

substantiv hankjønn

Opphav

omlaging av isbild

Tyding og bruk

slags stort hoggjern på langt skaft til å hogge hol på is (3) med;
Artikkelside

isfiske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fiske som går føre seg på islagde vatn ved å bore eller hogge hol gjennom isen for snøret
Artikkelside
Side 1 av 11