Nynorskordboka
telgje, telge
telgja, telga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å telgaå telge | telger | telgde | har telgt | telg! |
| å telgjaå telgje | telgjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| telgd + substantiv | telgt + substantiv | den/det telgde + substantiv | telgde + substantiv | telgande |
| telgjande | ||||
Opphav
norrønt telgjaTyding og bruk
hogge, spikke eller forme til noko med øks eller kniv
Døme
- ho telgde til økseskaft;
- telgje til med kniv;
- telgje spekekjøt