Bokmålsordboka
toppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å toppe | topper | toppa | har toppa | topp! |
| toppet | har toppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| toppa + substantiv | toppa + substantiv | den/det toppa + substantiv | toppa + substantiv | toppende |
| toppet + substantiv | toppet + substantiv | den/det toppede + substantiv | toppede + substantiv | |
| den/det toppete + substantiv | toppete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- ligge øverst på en tabell, statistikk
Eksempel
- etter siste serieomgang topper Liverpool tabellen
- få til å nå en topp
Eksempel
- toppe salget (ved å gi gode tilbud)
- i idrett:
- refleksivt: danne topp
Eksempel
- treet topper seg;
- sjøene topper seg
- kulminere
- salget toppet seg i desember
- fjerne toppen av
Eksempel
- toppe et tre
Faste uttrykk
- toppe lagetsette inn de beste