Nynorskordboka
uthogd, uthoggen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uthogd | uthogduthogt | uthogde | uthogde |
| uthoggen | uthogge | uthogne | uthogne |
Opphav
perfektum partisipp av hoggeTyding og bruk
Døme
- ein statue uthogd i stein;
- skogen er uthogd – sterkt el. heilt nedhoggen