Bokmålsordboka
topphogge, topphugge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å topphogge | topphogger | topphogdetopphogg | har topphogd | topphogg! |
| å topphugge | topphugger | topphugdetopphugg | har topphugd | topphugg! |
| topphugget | har topphugget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| topphogd + substantiv | topphogd + substantiv | den/det topphogde + substantiv | topphogde + substantiv | topphoggende |
| topphugd + substantiv | topphugd + substantiv | den/det topphugde + substantiv | topphugde + substantiv | topphuggende |
| topphugget + substantiv | topphugget + substantiv | den/det topphuggede + substantiv | topphuggede + substantiv | |
| den/det topphuggete + substantiv | topphuggete + substantiv | |||