Avansert søk

206 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

glatt

adjektiv

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som glad (2

Betydning og bruk

  1. jevn i overflaten;
    uten klumper;
    slett, plan
    Eksempel
    • glatt hud uten rynker;
    • visp ingrediensene til en glatt røre
  2. med lav friksjon;
    uten feste;
    Eksempel
    • glatte veier;
    • gå med glatte ski;
    • brosteinen er sleip og glatt
  3. brukt som adverb: uten problemer, lett
    Eksempel
    • alt gikk glatt;
    • jeg innrømmer glatt at jeg av og til tar snarveier
  4. falskt vennlig;
    vanskelig å få tak på;
    Eksempel
    • en glatt politiker;
    • ha en glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonlig
    Eksempel
    • glatt musikk;
    • en glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • ledelsen får det glatte lag i rapporten;
    • treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvollene som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til forskjell fra tverrstripete muskulatur

glatte 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • glatte ut folder;
    • glatte ut en brett på buksene

Faste uttrykk

  • glatte over
    1. gjøre glatt;
      jevne ut
      • han glatter over håret med hendene
    2. gjøre strid, uenighet, motsetninger, forskjeller eller lignende mindre;
      bagatellisere, mildne
      • glatte over uenighetene;
      • hun prøvde å glatte over krangelen med latter

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanses eller oppleves (på en bestemt måte);
    virke;
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    2. stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet

underlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. underste av flere lag (1)
    Eksempel
    • bruke klister som underlag for voks på skiene
  2. grunn (1, 6), fundament (1) (til å stå eller ferdes på)
    Eksempel
    • underlaget sviktet;
    • på glatt underlag
  3. Eksempel
    • forskningsresultatene gav bedre underlag for hans teorier

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i finere form
    • brukt som adverb:
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • ta på seg de fineste klærne sine;
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv:
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb:
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb:
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb:
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb:
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag, brukt til å lage blant annet kork (3), tavle (2) og gulvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske;
    • vri om korken på flaska
  4. opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Eksempel
    • en kork i trafikken;
    • det ble full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

whippet

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊpit

Opphav

fra engelsk, diminutiv av whip ‘pisk’

Betydning og bruk

liten engelsk mynde med kort og glatt hårlag

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    1. ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    2. i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    1. stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    2. åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    1. dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    2. vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt

sleip

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Betydning og bruk

  1. som har en fuktig overflate det er vanskelig å få feste på;
    Eksempel
    • bakken var sleip etter regnet
  2. Eksempel
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Eksempel
    • han var en sleip fyr en ikke kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort

hålke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av hål

Betydning og bruk

glatt islag, særlig på vei eller gate
Eksempel
  • gli på hålka

Nynorskordboka 104 oppslagsord

glatt

adjektiv

Opphav

frå tysk; same opphav som glad (2

Tyding og bruk

  1. jamn i overflata;
    utan klumpar;
    slett, plan
    Døme
    • glatt hud;
    • han har svart, glatt hår;
    • elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
  2. med låg friksjon;
    utan feste;
    Døme
    • glatt som is;
    • det er fare for glatte vegar;
    • køyre på glatt føre;
    • ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
  3. brukt som adverb: utan vanskar, lett
    Døme
    • operasjonen gjekk glatt;
    • eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
  4. vanskeleg å få tak på;
    falskt venleg;
    Døme
    • ein glatt politikar;
    • ha ei glatt tunge
  5. profesjonell, men upersonleg
    Døme
    • glatt stil;
    • ei glatt framføring

Faste uttrykk

  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • glatt muskulatur
    muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet;
    til skilnad frå tverrstripete muskulatur

glatte 2

glatta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tøyet vil glatte seg med bruk;
    • glatte ut skrukkane i duken

Faste uttrykk

  • glatte over
    1. gjere glatt;
      jamne ut
      • glatte over blusen med strykejernet
    2. gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
      mildne, bagatellisere
      • det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
      • dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide

glette 4

gletta

verb

Opphav

samanheng med glatt

Tyding og bruk

gli (og miste balansen);
Døme
  • glette på isen;
  • såpa glatt or handa

gletten

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit glette føre;
  • gletne sko

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. bli sansa eller opplevd (på ein viss måte);
    verke;
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    2. stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar;
    • eg er i finare form no
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag;
    • ta på seg dei finaste kleda sine
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

bøk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bok (1

Tyding og bruk

  1. tre med glatt, grå bork og ellipseforma blad i bøkefamilien;
    Fagus
    Døme
    • opp mot huset var det planta ein allé av eik og bøk
  2. ved eller emne av bøk (1)
    Døme
    • ein stol av bøk

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna kork (3), tavle (2) og golvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska;
    • skru på att korken
  4. opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Døme
    • ulykka laga kork i trafikken;
    • det var full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

whippet

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊpit

Opphav

frå engelsk, diminutiv av whip ‘pisk’

Tyding og bruk

liten engelsk mynde med stutt og glatt hårlag

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring