Bokmålsordboka
kork 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kork | korken | korker | korkene |
Opphav
gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’Betydning og bruk
- ytre del av bark på trær
- glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag
- gjenstand av kork (1, 2)
Eksempel
- flyte som en kork
- kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
Eksempel
- sette korken i en flaske
- som etterledd i ord som
- patentkork
- skrukork
Faste uttrykk
- lukte på korkensmake alkohol