Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kork	korken	korker	korkene

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

ytre del av bark på trær
glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag, brukt til å lage blant annet kork (3), tavle (2) og gulvbelegg;
jamfør korkbelte og korktavle
kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
Eksempel
- sette korken i en flaske;
- vri om korken på flaska
- - patentkork
  - sjampanjekork
  - skrukork
opphoping som sperrer eller hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken;
som etterledd i ord som trafikkork
Eksempel
- en kork i trafikken;
- det ble full kork ved utgangsdøra