Artikkelside

Nynorskordboka

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein kork	korken	korkar	korkane

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

ytre del av bork på tre
glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna kork (3), tavle (2) og golvbelegg;
jamfør korkbelte og korktavle
kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
Døme
- setje i korken på flaska;
- skru på att korken
- - patentkork
  - sjampanjekork
  - skrukork
opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken;
som etterledd i ord som trafikkork
Døme
- ulykka laga kork i trafikken;
- det var full kork ved utgangsdøra