Bokmålsordboka
utkrøpen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utkrøpen | utkrøpent | utkrøpne | utkrøpne |
Betydning og bruk
snarrådig og oppfinnsom;
utspekulert, listig, lur, durkdreven
Eksempel
- han er den mest utkrøpne jeg kjenner;
- dette var en utkrøpen måte å gjøre det på